Litt trening

Januar 13, 2009 at 8:18 · Filed under Alle innlegg, Brukshund, Lydighet

Var i hallen i går, og selv om det var deilig å trene innendørs så må jeg jo si at en haug med sykehussenger gjør vilkårene noe trangere. Men herregud.. Skulle man bli litt sliten!

Trente litt fri ved fot med kommandering og jeg må bare si at når det kommer til å gå, så er jeg altså fullstendig TALENTLØS! Jeg klarer ikke å stable beina mine slik at det stakkars dyret klarer å følge med meg. Burde egentlig brukt vinteren til å lære meg å vende til høyre og venstre. Er jo egentlig latterlig banalt problem, men jeg får det altså ikke til! De gangene det klaffer (sånn hvert jubelår), så blir det jo så fint! Men stort sett altså ikke og det ser ut som om hunden henger etter.

Gikk inn og korrigerte ham på at punkt der også, og duskuterte litt med Kristin etterpå om det var riktig av meg. Det går mer på gefühlen enn at hun egentlig så at han gjorde noe. Han har en tendens til å koble ut og bare gå fremover og dermed sige ut fra meg. Etter korreksjonen gikk han jo selvfølgeilg mye tettere og med mer fokus på meg, så jeg tror jeg rett og slett timet riktig, men det der er vanskelig å få rett. Det går mer på min ryggmargsrefleks ofte. Jaja, vi får se til helgen hvordan han ligger an. Brukscup’en står for døren.

Kryp’en ser også rimelig bra ut. Eneste skjæret i sjøen der er det at han reiser seg opp når han 1) ikke helt skjønner hva vi skal, 2) har falt ut på konsentrasjonen og ikke skjønner hva vi skal, eller 3) rett og slett ikke har lyst til å gjøre det vi skal. Jeg bare trener med å la ham ligge, ligge og ligge før og etter kryp. Selve krypen er jo bra.

Fremadsending ble det ikke i går. Orket ikke vente så lenge Men i dag tok vi en økt for oss selv på banen hjemme. Jeg må si jeg er veldig spent på hvordan den kommer til å se ut på søndag, for her har han virkelig skjønt skrittingen. ENeste problemet her er at han plutselig får det for seg at de to kjeglene til høyre er de som han skal gjennom. Gikk inn med påvirkning der og da rettet han seg opp betraktelig. Tror jeg skal gjøre det noen ganger fremover, for han har lenge hatt en tendens til å gå til litt langt til høyre. Akkurat som om han henger seg litt opp i den første, høyre kjeglen.

Det kom en nabo ned med sin hund. De har to av samme, og jeg klarer altså ikke å se forskjell på dem. Ene er en hannhund, og Tempo skal IKKE HILSE på andre hannhunder. Føler meg så utrolig sær og sur når jeg sier slikt, selv om jeg sier det i mitt blideste tonefall. Av en eller annen grunn virker det nemlig som om den andre blir fornærmet. Jeg har aldri skjønt det der. Det er jo ikke min hund som det kommer til å gå utover om de barker ihop, så for min del har jeg ofte hatt lyst til å bare slippe beistet løs. Særlig når de sier “hvorfor det?”. I all rettferdighet så gjorde ikke min gode nabo det Han bare gikk rundt, noe som er helt supert.

… og så må jeg nevne at i morgen kommer Mannen hjem fra Afganistan

Comments

Hei hopp hvor det går!

Januar 10, 2009 at 7:44 · Filed under Alle innlegg, Brukshund, Lydighet

Kan vel ikke akkurat si at Tempo var på sitt mest konsentrerte i dag Han var så hoppende glad da ha skjønte at vi skulle trene at han knapt hadde fire bein på jorda samtidig.

Gikk litt fri ved fot først, men skjønte jo fort at her var det så mye energi å ta av at det ikke ville gjøre noen forskjell med tanke på fremadsendingen i alle fall. Trente litt kryp først også, og der dukker jo det gamle problemet opp med en gang. Han spretter opp når han tror vi er ferdig, eller noe slikt. Terpe, terpe og terpe på at han skal bli liggende. Har sluttet å sette ham opp fra til utgansstilling og kaller ham faktisk inn fra avstand. Tar det å reise seg helt ut av kryp’en. Forhåpentligvis. Her skjerpet han seg betraktelig på runde 2, og fikk selvfølgelig masse skryt for det.

Fremadsendingen var ganske bra, faktisk. Selv om det ble litt løping i starten. Trente litt på helheten, og det er ikke mye som skal til før han er for sein til å skritte. Plutselig fikk han det for seg at de to kjeglene til høyre var midten og jeg ble forferdelig frustrert fordi jeg ikke fikk ham til å endre mening. Til slutt ble det selvfølgelig godbiter i midten og svært nære når jeg sendte. På runde 2 tok jeg også av ham lina da jeg ikke hadde behøvd å trampe på den en eneste gang, og det kan hende at den faktisk gjør at han slingrer til siden for å unngå at han tråkker på den selv. Det hadde i alle fall løst seg da, selv om han fortsatt går veldig langt mot høyre. Det har han forsøvidt alltid gjort.

Er godt fornøyd med økten og voffsen ligger nå ganske fornøyd på stuegulvet her

Comments

Er det mulig?

Januar 8, 2009 at 6:50 · Filed under Alle innlegg

Ja, altså… Er det ikke det ene så er det det andre! Berlingoen gjennomgikk jo en nær-døden-opplevelse og har nå fått en midlertidig levelisens. Batteriet er på en måte oppladet og vi var da altså ute på en lengre gåtur for å få hentet bilen på verkstedet. Kjørte lykkelig hjem igjen og parkerte utenfor. Som alle fonuftige turgåere så har jeg selvfølgelig en spesialsydd nomesele på dyet og det er nå bevist at nylon er sterkere enn metall. Faenskapen hektet seg i skiltet på bilen og rev det rett av ene skruen og krøllet det som om det var papir da min kjøre Doggiedog har en instinktiv makt-er-motmakt-holdning til livet.

*Spjoing*

Comments (2)