Jonas
Før jeg forteller om Jonas, så kan jeg kanskje fortelle litt om treningen fra i går. Kristin og jeg trente sammen igjen for første gang på eviglenge, og til begges overraskelse, så fungerte begge hundene ganske så bra. Kjørte gjennom mesteparten av programmet og med unntak av et par skraper, som f.eks at Tempo hadde første en seeeeeg stå, for så å sette seg for første gang i karrieren, så gikk ting veldig greit! Selv fremadsendingen (riktignok med line) så riktig høvelig ut. Selvkontroll! Det er ingen tvil om at Tempo nå virkelig har blitt mye bedre. Jeg kjenner det på fri ved fot. Han måtte minnes på at det var tid for å konsentrere seg, men etterpå så er han altså veldig fin å gå med. Med forbehold om at vi er på et veldig kjent sted, med veldig kjent kommandant, og uten forstyrrelser i det hele tatt.
Så til Jonas.
Ferietid der tiden for hjemløse katter og Jonas er intet unntak. Han ble brakt inn til klinikken etter at han hadde vandret rundt hjemmet til en mann som ikke kunne ha ham da han sloss med husets egen katt. Jeg hadde hørt mye om denne katten, for mannen hadde lånt et reisebur av oss slik at han hadde noe å frakte den i, og han hørtes veldig trivelig ut.
Etter en uke og vel så det, så kom han ned med katten. Ukastrert, umerket, godt voksen hannkatt, som var veeeeeeldig kosete! Blaut som jeg er så klarte jeg bare ikke å avlive den, så da bar det hjem til huset i skogen! Nykastrert, nyvaksinert og nymerket!
Siden jeg jobbet så mye så ble det en kjedelig tilværelse for Jonas i 2. etg her hos oss, men jeg tenkte nå det var bedre å bo der til jeg fikk litt bedre tid til den enn å være død. Som de fleste vet så kan 2. etasjer bli ganske varme når solen stod på, og med et vindu på vidt gap, og markisen under som stod ute gjennom natten så endte det jo som det måtte. Jonas hoppet ut! Dette var 3 dager siden. Hverken sett eller hørt etter det. Frem til jeg og Tempo gikk tur her i dag bortover mot almenningen. Plutselig satt det en gul og hvit katt på andre siden av gaten. I småpanikk bant jeg Tempo til et tre og strenet over veien for å sjekke om det virkelig var Jonas, og det var det jo! En veldig sulten Jonas!
Jonas er veldig redd for Tempo, så det er nok hovedårsaken til at han ikke har vist seg, men langt har han ikke gått. Han valgte ikke å følge etter oss da jeg sprintet tilbake med Tempo. Kastet ham i hundegården og tok med litt tørrfor i en plasbeholder for å lokke til meg katteskinnet. Heldigvis var han der da jeg kom tilbake, og desperat etter å få seg litt mat! Det skal nevnes at jeg aldri har sett en katt som har vært så matglad som akkurat denne katten. Slik blir det vel når de lever på gata en stund.
Noe skeptisk til Tempo er Jonas nå altså tilbake i 2. etg i huset mitt, til Tempos store glede. Hna klarte nesten ikke å styre sin begeistring da han forstod at katten igjen har inntatt toppetasjen. Katten har selvfølgelig full kontroll på kjøteren med knnurring og fresing, men Tempo var nesten villig til å ofre et øye for å få nærkontakt med pusen. Jeg var ikke like villig til det, så jeg kommanderte han pent noe bakover 
Dersom du vet om noen som kunne tenke seg en voksen, (nå) kastrert, (nå) vaksinert og (nå) ID-merket, utrolig sosial og kosete katt, så vennligst ta kontakt med meg! Fikk tatt noen bilder av sjarmøren også der han lå på gulvet og malte og koste seg. Han synes nok det var bedre å være inne, tross alt, enn ute i regnværet
