Klikkermetoden… Igjen!

Mai 26, 2008 at 11:37 · Filed under Under lupen

Morten Egtvedt, som er grunnlegger av canis.no og Canis forlag har skrevet et blogginnlegg om alle oss tosker som ikke bruker klikkermetoden, men som har meninger om den. Det burde tydeligvis være forbudt, siden vi ikke bruker metoden og ikke stemmer i allsangen som lovpriser metoden, forøvrig helt på høyde med Arbeiderpartiets sanger på partimøter for å “styrke moralen”. Som svar på hans, og hans tilhengeres, påstander og toskete analoger skriver jeg dette som svar i hans blogg:

Noe av problemet i diskusjonen klikkertrening eller ikke er nok dessverre holdingen som enkelte også i denne “tråden” viser. Nettopp den at dersom man ikke er tilhenger av metoden så har man ikke forstått prinsippet eller satt seg inn i metoden. Det er umulig å diskutere med noen som mener at det er gjensidig ekskluderende å forstå metoden, og å ikke mene at det er den beste metoden. Da er man tilbake på at man ikke har forstått metoden og/eller at man aldri har forsøkt det og/eller at man har gjort det feil om man har forsøkt den.

Siden konkrete innvendinger mot metoden var ønsket, så kan jeg jo nevne mine hovedpunkter:

1. Jeg synes det tar for lang tid. I forhold til tradisjonelle metoder så mener jeg at klikkermetoden ikke er den mest effektive i konkurransesammenheng. Dette går på at kombinasjonen hund og fører gir uendelig mange varianter og at å begrense seg til én metode er nettopp det: En begrensning.
2. Svært mange av de som mener de er klikkertrenere (om de faktisk er det skal være usagt) har en begrenset erfaring når det kommer til hundetrening generelt. De forfekter denne metoden 110%, og mener at såkalt tradisjonell trening alltid innebærer hard avstraffelse av hund (”Banke bikkja”). Når man diskuterer med slike mennesker kommer man ingen steder da slike mennesker overhode ikke har satt seg inn i, eller noen gang brukt, de tradisjonelle metodene. Som forøvrig er nettopp argumentet de bruker om de som er kritiske mot klikkertrening. Selv om dette ikke egentlig går på metoden selv, så er det et problem da dette gir metodens et svært dårlig, og lite seriøst, renomé. Grunnen til dette er at svært mange sier at de bruker metoden fordi den er mest effektiv, når det så altfor tydelig skinner igjennom at de gjør det fordi de mener av all positiv straff er urettferdig og på grensen til dyremishandling. De nekter selvfølgelig hardnakket for dette: “Vi bruker ikke metoden for å være snill mot hunden”.
3. Dette punktet har sammenheng med det første (vel, alt henger vel sammen om man flisespikker). Jeg mener det finnes enkelte hunder der ute som, dersom man har konkurranseambisjoner, trenger ytterligere motivasjon enn positiv forsterkning for å klare å gjøre det vi ber den om. Dette fordi naturlige “drifter” (dvs motivasjoner) i seg selv er så sterke at det vi innen rimelighetens grenser kan tilby hunden ikke er motiverende nok i øyeblikket. Igjen, dersom man har konkurranseambisjoner, er det det mer effektiv da å bruke positiv straff (som også innebærer trussel om positiv straff, for å klargjøre. Slike advarsler er en så naturlig del av hundens språk at den sjelden må lære hva som menes med et skarpere tonefall og et advarende kroppsspråk).
4. La oss si jeg tar feil i alt overstående, noe som er meget mulig, så er det alikevel ett punkt som gjør at “klikkertrening ikke kan brukest til alt”: For at en metode skal kunne brukes til alt, og av alle, så skal den være så enkel, veltilpasset og anvendelig at den kan brukes av alle mennesker, høylydte som musestille, store som små, klovner som ispinner. Noen har “det”. “Det” gjør at de er gode til å trene hund! “Det” er ikke klikkertreningens fortreffelighet. “Det” er noe som gjør at hundeføreren lykkes uansett metode. Mangelen på “det” fører til akkurat det motsatte, uansett metode. Når du i tillegg har en hund som er nærmere en ulv enn en border collie, så bør man som instruktør eller hundefører kanskje revurdere om klikkermetoden er den som passer akkurat denne ekvipasjen best…

Comments (10)

Seg selv lik

Mai 21, 2008 at 10:16 · Filed under Alle innlegg, Brukshund, Lydighet

På mandag fikk jeg en fremmed kommandant, og på et relativt nytt sted så var det altså nok til å utløse flere velkjente artigheter hos Tempo. Fri ved fot så vistnok ganske greit ut, men jeg tviler. Han går rundt og titter, men har lært seg at kommandanten bestemmer når det skjer noe, så da titter han opp. Syntes selv det var begredelige greier, men hadde vel fått en rimelig karakter. Ser vistnok bedre ut fra siden enn fra oven. Stå under innkalling var er trist syn. Kommanderte for sent og for tamt. Jeg pleier jo å brøle, så med et minimalistisk brøl så stoppet han i slow motion. EN GANG TIL! Litt bedre, men ikke akkurat det beste han kan.

Så var det kryp! Tempo pleier jo å være ganske god på kryp, men hva skjer når kommandoen kommer? Joda! Han legger seg rett ned på siden han! Fasans bikkje! Han synes kryp er slitsomt, så han har funnet ut at å legge seg på siden er en flott måte å unngå å krype på. I alle fall noe som skaper aktivitet! Jeg har også trent en del på bakoverkryp, noe som gir seg utslag i at han justerer seg bakover om han tror han ikke ligger rett, så det holdt han også på med, i utstrakt grad. Vel og merke etter at han var ferdig med å blotte sine edlere deler. Nå begynner kontakten å bli bedre, men han ligger altså ikke stille ved holdt, noe vi nå må gjøre noe med.

Tungapporten er jo også et kapittel for seg. Apport er jo en av øvelsene som Tempo elsker. Det innebærer jo spring! Problemet er bare at en tungapport ikke kan håndteres på samme måte som en treapport. Det tenker ikke Tempo på før han er halvveis tilbake til meg. Da begynner han å tenke på innsittet og da spytter han den jævla apporten! Til Tempos hell så var jeg i godlunet på mandag, så han fikk seg ikke en reprimande for det, bare repeterte to ganger til. Problemet er selvfølgelig at han må kunne konsentrere seg på første forsøk. Dette viste seg jo også i går da nesten det samme skjedde. Han blir så ivrig at han brøler ut fra meg, kaster seg over apporten spurter tilbake, men har ingen tanke for at det kanskje ikke er så smart å holde en tungapport på 4 kilo på jekslene. Det glipper selvfølgelig og slår han i munnen slik at han slipper. Riktignok ikke noe han “kan noe for”, men jeg snakket til ham alikevel. Han MÅ konsentrere seg på første forsøk! På andre forsøk så måtte han ha flere justeringer før han klarte å sette seg på plass korrekt. Han slapp ikke, men å konse på å holde apporten og samtidig sitter korrekt ble nesten for mye for den lille schäferhjernen. Simultankapasitet er altså noe vi også må trene på

Fremadsendingene går virkelig bedre og bedre, og jeg har begynt å kalle ham inn og trene på dette såvidt. I alle fall når anledningen byr seg. Terper og terper på farten i travet og han har nå en fin overgang rett før gruppa til et konsentrert trav. Han synes det er skitgøy da, noe som selvfølgelig er positivt, men det kan fort bli for mye spring om han har rette dagen. Trener fortsatt med lina på, og det skal jeg gjøre en god stund ennå!

Comments

Fremover med fremadsending

Mai 13, 2008 at 9:43 · Filed under Alle innlegg

Trente litt igjen i dag, og jeg må si det går fremover med den fremadsendingen altså. Hadde på lina i dag også, og da skjerper han seg selvfølgelig en del. Kjørte hele fremadsendingen også i dag, og det så faktisk ikke ille ut. Jeg har vel knapt kalt han inn tidligere, men i dag kastet jeg ball bakover. EN gang Det hadde ønsket effekt, og forventet effekt. Han snur tvert på innkallingen, men blir også mye mer forventningsfull i selve fremadsendingen, og da går jo farten opp noe. Nær asmatisk anfall kombinert med epileptiske grand mal så jeg slutten av lina sige forbi meg et par ganger, men det er jo egentlig ikke noe å å få oksygenmangel av. Vi har fortsatt 10 meter å gå på før han blir for lang. Poengterte alikevel viktigheten med ro for ham før vi avsluttet.

Kjørte også noen av de andre øvelsene. Stå under innkallinge gikk veldig bra. Apport, både tre og tung, gikk også veldig bra. Når han blir litt ivrig kan han holde den tunge litt for løst og da ramler den ned på hjørnetennene. Siden han har litt tannkjøtt som vokser litt for mye der, så gjør nok det litt vondt og da legger han den ned. Kjørte bare en repetisjon da dette skjedde på økt to, og da var han litt mer sanset og det gikk bra. Må jobbe med innsittene her altså. Han setter seg for langt bak. Han har også grusomt skjevt innsitt på feltet, så jeg får vel ta en økt med en plasapport eller noe annet som han ikke tygger på.

Hals var jo et pipeorkester og en kilde til frustrasjon både for ham og meg. Han utløste latter og fullstendig konsentrasjonstap hos meg da han brukte maksimal konsentrasjonevne for å klare å knipe igjen, for på hals-kommandoen ta et åndedrag så kraftig at man skulle tro han var medlem av Den Norske Opera Må bare si at halsen ikke i det hele tatt stod i stil med kraften man skulle tro luftvolumet skulle tilsi.

Før vi dro på trening så kom Marit, Bubba og Orva (usikker på om det er rett altså) på besøk. Orva er jo bare en bebis, og Tempo er jo så stor i forhold. Med mine enorme antenner på alt som kan gå galt, så syntes jeg jo det var litt skummelt, men Tempo beviste nok en gang at han er sunn med valper. Det kosteligste var når Orva (?) pep av ukjente årsaker. Tempo var umiddelbart på pletten og lurte på hva som var galt. Rart hva som sitter i ryggmargen på disse dyra. Nå skal det sies at Tempo reagerer på valpepiping på TV også, så kanskje han er noe svak for slike uskyldige små krek. Han forsøkte å få henne i lek et par ganger, men hun syntes han var litt stor der han tok et kaninhopp og plantet sine kembolabber 2 cm fra hennes. Når han snudde seg for å leke alene med ballen, så var hun derimot snar med å glefse etter halen hans. Hun ruslet til og med alene inn i hundehuset hans, noe han syntes var utroplig fasinerende og ble med inn for å se om hun hadde oppdaget noe han ikke hadde (han har nemlig gått inn der selv nå). Utrolig søt syntes han nå at denne lille valpen var, så da ønsker han seg sikkert det også. Sånn som katt

Dagens bilder, med min nye Nikkor 85 mm kan dere se her! Selvfølgelig altfor mange like bilder, men syntes de ble så bra mange av de! Stjeling av bilder er lov til privat bruk, og jeg ser helst at dere sier ifra om dere spør før dere tar (Jada, Kristin og Heidi kan ta uten å spørre igjen ;-). Minstall.no og dets like kan fortsatt brenne et visst sted! Jeg har opprettet profil på minstall.no KUN for å lete etter mine egne bilder og gudhjelpe meg om jeg finner noen av de!

Comments