inicio mail me! sindicaci;ón

Innlegg i Mars, 2008

Home, sweet home!

Mars 25, 2008 at 9:06 · Filed under Alle innlegg

Og jaggu hadde hun ikke plutselig gjort bondekjærring av seg! Ja, og Tempo har blitt gardshund, vel, det kan faktisk diskuteres, noe jeg skal komme tilbake til litt senere.

Vi har da tatt med pikkpakket vårt og flyttet fra storbyen til mer landlige omgivelser. En herlig, men overraskende rastløs følelse å sitte her med hus og hage. Forøvrig er denne hagen nå overraskende og ikke planlagt full av snø etter at mars bestemte seg for å være som marser flest, nemlig å være råtten nok og gi oss masse snø akkurat når vi trodde vi slapp unna dritten.
Tilbake til rastløsheten! Jeg har alltid vært en type som setter pris på en avslappende kveld foran pc’en, men de siste par ukene har jeg knapt orket å sitte stille. Når jeg tenker etter, så kan det faktisk skyldes at jeg ikke har hatt internett heller… Nok om det ;-)

Jeg begynner derimot å bli vant til å ikke å måtte gå ut med Tempo 3 ganger om dagen. Hage betyr at han kan slippes ut på morgenen, mens jeg tar meg en kopp kaffe i slobrokken. Eller vent! Vått på gresset, sier du? Dette selvfølgelig før snøen kom lavende ned. For det er nå bevist: Tempo har en blærekapasitet som de største partyløver bør misunne ham. Han er også bevist en urban type, da et liv med asfalt under potene tydeligvis gjør at vått gress ikke er særlig fristende.
Vi har et par trappetrinn fra en liten veranda og ned på gresset fra stua. Det regnet og greset var ganske soggy og vått og Tempo nektet faktisk å gå ned på gresset for å tisse. Dette på tross av tre større trær på eiendomen kun få meter unna. Jeg satte fote resolutt i rævva på dyret og dyttet til. Hjalp det? Neida! Tempo strittet imot så voldsomt at bakenden faktisk lettet fra første trappetrinn, noe som gjorde at han stod med forbena og nektet å ta det siste steget ned fra 2. trappetrinn. Schäfer! Diger, mean, østtysk bruksschäfer! Men blaut på beina gidder han ikke å bli!

Bortsett fra et til slutt ufrivillig møte med crocketbanen utenfor huset, så har vi hatt tid til å sjekke ut både sykkelføret, sporterrenget og bademulighetene i nærområdet, og jeg må si: NIRVANA! Lysløype er 2 minutter unna. Kjekt om vinteren (som i dag) så man kan trimme bikkjedyret og henge etter på ski. Også fint om sommeren da man kan henge etter på sykkel. Badedam kun 5 minutter unna, som forøvrig er lovlig å bade i for både folk og dyr. I motsetning til kilden jeg som oftest brukte i Maridalen ;-)
For å fortsette, så har jeg grusbane (om enn ikke 75 meter lang) ca 30 sekunder unna, og for oss som elsker brukshundsport: kvadratkilometer på kvadratkilometer med skogsterreng en ti minutters gange unna. Ja, og jorder så langt øyet kan se ;-)

Kan noen da forklare meg hvorfor verden trenger snø?

Ja, det følger faktisk med en hundgård til dette huset, men har har jeg foreløpig latt meg manipulere av Tempo da vi faktisk har naboer…

Comments (1)

Komprimert hund

Mars 5, 2008 at 4:40 · Filed under Alle innlegg, Brukshund, Lydighet

Utrolig, men sant, så har jeg altså trent det stakkars dyret mitt tre dager på rad! I lydighet! Makalaust!

Det må sies at motivasjonen øker noe når det er vårstemning og solen varmer, noe som jeg ikke kan si om været i skrivende stund. Nå laver det nemlig ned, i typisk mars-ånd. Det positive er at jeg etter mange års erfaring kan si at det ikke varer så lenge. Det er jo også bare et par uker til påske, og når man kommer hjem fra påskefjellet er det alltid vårstemning her nede på det sentrale østlandet.

Tempo fikk altså litt trening denne uken, og det gikk i fri ved fot og fremadsending. Fri ved fot fordi jeg altså ikke klarer å gå skikkelig. Det er utrolig hvor mye bedre han går når jeg klarer å plassere føttene mine korrekt i vendingene. Det er skitvanskelig! Det har nå uansett gått ganske bra, og han har forbedret jeg ganske mye gjennom vinteren, tross alt.

Fremadseningen er jo også noe som vi sliter med, men han ser ut til å forstå at det er ro som gjelder, og kommandoen “rolig” ser ut til å synke inn nå. Han komprimerer seg så utrolig at det ser ut som om han går inn i en piaffe (for de som kan litt hestespråk) for å klarer å saktne farten.

Jeg trener altså fremdeles bare med godbiter, og det skal ikke noe til før han blir for heit. Ser dette særlig på fremadsendingen der jeg ikke kan bli for glad, for da øker farten med en gang. Ikke kan jeg si “Gå frem!” heller, for da spurter han bare avgårde. Vi trener derfor bare på å trave frem og tilbake med temposkifte i gruppa. Konsentrasjon, konsentrasjon, konsentrasjon. Blir jo mye terping og lite fart, men det er nok det som må til.

Jeg kan meddele at det blir om mulig ennå mindre oppdatering på meg fremover da jeg blir uten nett til over påske.

Comments (1)