Innlegg i Desember, 2007
Desember 23, 2007 at 12:58 · Filed under Alle innlegg, Fotodager
For noen uker siden fant en av veterinærene på klinikken en katt i garagen sin. Katten var full av motorolje og hadde tydelig ingen intensjoner om å finne veien hjem selv. Katten ble vasket med Zalo og tatt med inn på klinikken. Her fant jeg ut at katten hadde en nerveskade på det ene bakbeinet. Han kodet over. Altså at han merket ikke at han gikk med labben feilplassert. Han tuslet like fornøyd over gulvet, men det førte jo til at han fikk store sår på “håndbaken”. Vi kunne konkludere med at en gren av isjasnerven var skadet, noe som førte til totalt tap av smertefølelse.
Vi døpte kjapt katten for Kåre. Etter at forrige hittekatt fikk det utrolig dustete navnet “Silkesvarten”, måtte vi kompensere med et navn med schwung denne gangen.
Kåre viste seg å være en fantastisk trivelig katt. Sosial, selvsikker og kosete. Han er kastrert, så da ingen annonser vi la ut førte til noen som ringte, så ble vi jo litt overrasket. Ikke er han gammel heller. Antakelig født i år, så antakelig rett rundt året.
Jeg forelsket meg fullstendig i Kåre, og bestemte meg for å ta ham med hjem til han fikk et ntt hjem. Bedre å kunne gå litt fritt i en leilighet enn å sitte i et bur på klinikken dagen lang.
Tempo ble selvfølgelig fra seg av lykke da jeg kom hjem med en katt, og kunne ikke slippe Kåre av syne, selv ikke i noen få sekunder. Det er mulig Kåre har bodd sammen med hunder tidligere, for han finnes ikke redd. Litt skeptisk selvfølgelig til en schäfer som er 10 ganger større, men ingen panikk. Tempo på sin side blir superfrustrert fordi Kåre ikke tillater ekstensiv slikking og dytting og slår etter ham når han er for ivrig 
Etter at Kåre kom hjem til meg har han gått normalt på foten sin, men han kjenner fortsatt ikke noe når jeg klyper ham. Håpet er at skaden etter hvert skal reparere seg selv, siden det faktisk ikke er noe brudd eller andre synlige skader. Han hadde noen skorper etter sår på låret, men altså ikke noe annet som tyder på at nervene er slitt av. Vi håper derfor at nervene bare er knust, slik at de kan vokse ut igjen og gi ham førligheten tilbake.
Kåre ble forsøkt omplassert her i forrige uke, men da det ikke fungerte sammen med den andre katten i husholdningen kom Kåre igjen tilbake til meg for et par dager siden. Han har nå fått et større sår på foten sin. Om det er Kåre som har slikket på seg såret, eller om det er tap av blodforsyning i forbindelse med skaden som ikke vises før nå er vanskelig å si, men det er bare å ta tiden til hjelp for å se om det leges etter hvert.
Før jeg tok Kåre inn igjen måtte jeg ringe min mor og høre om det var greit at jeg tok med en katt hjem i julen. Han kan jo ikke være hjemme alene i flere dager, så nå blir Kåre med til Gjøvik i julen. Han synes det er greit nok å kjøre bil, og er jo veldig tilpassningsdyktig, så det går nok bra. Litt mer bekymret var jeg for hva jeg skulle gjøre med ham i nyttårshelga. Da skal vi til fjells og da kan han nesten ikke være med.
Saken løste seg på beste vis da min søster ringte meg i dag etter at hun hadde hørt at jeg tok med en skadet katt hjem. Hun vil ha Kåre! Etter alle solemerker vil nå Kåre få et nytt hjem 
Dere lurer sikkert også på hvordan det går med Tempo. Han har hatt stille uker i det siste. Jeg har ikke trent i det hele tatt, og bare gått korte turer med ham. Litt understimulert kanskje, men han ser ut til å takle det bra. Blir i alle fall ingen brukscup på meg i januar. Ingen vits når jeg ikke har trent. Med oppussing, sykdom og jobbing har det rett og slett blitt andre prioriteringer nå rett før jul.
Med noen bilder av Kåre, ønsker jeg dere alle en riktig god jul og et godt nytt år!
Desember 2, 2007 at 2:13 · Filed under Alle innlegg, Brukshund, Konkurranse, Lydighet
Husker ikke hvor mange totalt som var med, men vi var vel en ti stykker, fordelt på de fleste klasser.
Fri ved fot var passe dårlig. Han var ikke så opptatt av omgivelsene, men det skulle nå bare mangle. Han har trent mye i den hallen i det siste, så det burde være gammelt nytt. Ellers sèg han fra meg på de lange strekkene og kom altfor langt frem. Er ikke fornøyd med øvelsen, for han er som han er på trening: Følelsen av mangel på konsentrasjon. Fikk 8.
Var også veldig mye lyd på ham i dag gjennom hele konkurransen. Mer enn vanlig, så det er tydelig at han skjønner at det er noe ekstra. Innkallingen syntes jeg var bra, men jeg fikk noe trekk på den. Vet ikke hvorfor. Han piper jo, men jeg synes han stoppet veldig fint. Mulig han tok noen støttesteg som jeg ikke fikk med meg. Fikk 8 på den også. Fremadsendingen droppet vi.
Krypen hylte han seg gjennom. Vi fikk forøvrig en A-kryp, da dommer glemte seg, tror jeg Uansett burde han tatt den, men han reiste seg i vendingen. I det siste har jeg trent litt på bakoverkryp og bakpartskontroll på krypen, noe som gjorde at han rygget tilbake i holdten da han så han var for langt frem. Tok en helomvending med krypen mot venstre siden han reiste seg i vendingen, så da ble det null der.
Hals gikk veldig fint. Han er veldig bevisst på lyden sin når han skal halse, så han er nesten helt stille når jeg kommanderer “Stille”. Fin jevn hals. Fikk 9,5.
Hoppet over hinderet ble slik det blir når han ligger høyt i stress. Halser før han hopper, frem og tilbake. Fikk 8,5.
På tungapporten korrigerte jeg ham fordi han begynte med ristetullet sitt igjen. Kommer inn og begynner å svinge på hodet og kommer inn på høyre side i stedet for venstre. Bare tull! Kløppet tak i kjøteren og kjørte på nytt. Da var han flink gutt! Blir sittende litt langt bak meg, men ikke noe risting eller tull.
Det er også en internt apportkonkurranse med treapport i årets cup, og i dag kom pokker meg tyggingen igjen! Han knasket seg inn på plass. Tok den her om dagen og da var den helt uten tygg. Trodde faktisk tung- og metallapport hadde vent han av med det, men den gang ei. Bra den ikke kommer i offisiell konkurranser, så kommer nok ikke til å bruke mye tid på å fikse det.
Fellesdekken gikk bra og vi fikk 10. Fikk kommentarer på at han ligger ligg urolig det første minuttet. Litt urolig med labbene, men så ligger han rolig etter det. Jeg trener jo denne øvelsen altfor lite, så burde vel skjerpe meg her også
Alt i alt så er jeg ikke så veldig fornøyd. Kristin mente det var en bra forbedring, men han bør gå på sitt beste i den hallen, og da er det et godt stykke igjen til han går like bra alle andre steder. Opplevelsen i Kvam sitter fortsatt ganske godt i meg, så jeg er ikke fornøyd. Det er vel bare å stå på. Jeg kan jo heller ikke forvente at det skal ta kun noen få uker for å få dempet stresset hans. Blir spennede å se hvordan det går på cup’en om en måned.
Desember 1, 2007 at 3:08 · Filed under Alle innlegg, Brukshund, Helse, Lydighet
Jeg vet ikke om jeg egentlig ser noen fremgang på fvf, men jeg syntes Tempo var flink til å følge med meg i dag. Kristin er selvutnevnt klovn når jeg går, og Tempo har faktisk begynt å titte i hennes retning med en gang vi kommer inn i hallen fordi han forventer sprell fra den kanten Så i dag at han virkelig konsentrerte seg for å holde kontakten med meg i dag når Kristin gjørde ablegøyer, så det var veldig bra.
Der mulig jeg overdriver effekten ball og løping har på dette dyret, men etter at jeg hadde tatt en innkalling, som gikk kjempefint, så fikk han ball etter noen godbiter. Han skrudde seg umiddelbart opp! Mulig jeg ser det tydeligere nå som han bare får godbiter. Det slo meg i går når jeg trente at kanksje det er mulig å trekke paraleller for dette mot hunder som utagerer pga stress. Det tar gjerne et par uker med ro før stresset er ute av kroppen før de er mottakelige for særlig læring. Nå mener jeg ikke at Tempo er ute av stand til å lære noe, men at det å få ball nå fører til et enormt aktivitetsnivå fordi “ballstresset” fortsatt ligger i kroppen. Det er jo øvelser der jeg vil ha økt stress, som f.eks. på stå under innkalling, men på fvf så vil jeg absolutt ikke ha det. Her må konsentrasjonen komme først.
Når jeg så etterpå skulle kjøre fremadsending så ble han jo helt tulling. Akkurat fått tygge på en ball, og med utsikter for løping så ble det jo helt i overkant. Diskuterte litt med Kristin underveis og forsøkte den politisk ukorrekte knallharde linjen med korreksjon og lydighet hele veien. Det vil altså si at skal han korrigeres, så skal det være skikkelig (bruker line) og han får ikke lov til å ta disse avreagerinsrundene som han har gjort til en vane. Passet også på å være nøye med å sette ham (fast og bestem, som det heter) tilbake der han feilet og fortsette derfra. Det fungerte veldig bra! Han komprimerer seg mye bedre og verden blir tydelig mer sort/hvitt. Belønnet med godbit hele veien. Kan ikke se han mister piffen overhode av den grunn.
Så skal jeg fortelle hvorfor man alltid må ha snor i ballene!
Da jeg kjørte innkallingen så springer jeg alltid tilbake og belønner langt bak ham (som vist på videoen her om dagen). Han fikk godbiter først, og så fikk han tygge litt på ballen. Baller spretter, schäfere er uvørne hunder, svelgrefleksen fungerer utmerket, og VIPS, så satt ballen fast i halsen på Tempo. Tok bare tak i snora og nappet den ut. Tempo var like fornøyd han, og klappret videre på gummien :-S Hadde det ikke vært snor i den ballen idag, så hadde Tempo enten vært dopet nå etter en akuttur til veterinær for å få den ut. Dette har jeg nemlig forsøkt før (Tempo har tydeligvis en velutviklet svelgrefleks) og det er nesten umulig å fjerne en ball fra halsen på en krakilsk og panikkslagen hund som ikke får puste. Eller så hadde han vært død!
Dagens gladhendelse var at jeg ble spurt om legitimasjon både da jeg var på polet for å kjøpe vin OG da jeg var i butikken for å kjøpe røyk! Jeg kan opplyse allmenheten om at jeg snart blir 33 år gammel. Alt i alt en dag som endte godt
