Kristin og jeg var oppe ukristelig tidlig for å trene lydighet før hallen ble invadert av agilityfolk. Jeg tok med videokamera og et utdrag av dagens dont kan dere se under.
Jeg synes det slingrer veldig i valsen. Han har perioder der han går bra, og andre perioder der jeg føler jeg mister fullstendig kontrollen. På videoen klarer jeg nesten ikke å se det, med mindre han får totalt konsentrasjonbrudd og ikke får med seg vendinger og holter, men jeg kjenner det nå jeg går med ham. Det som vi uansett må gjøre er å trene med forstyrrelser. Gjorde det er her om dagen, og Kristin gikk etter hvert i skjul med ballen som hun drev å svingte på. DET ble litt i meste laget for Nysgjerrigper. Går rett i runderingsmodus. Da ble det altfor mye, så da måtte hun komme frem igjen, for da hylte og bar han seg. Roet seg fort når hun bare stod stille.
Tok noen innkallinger i dag også som gikk ganske bra. Den første, som ikke er med i videoen, så roper jeg “kom!” og ikke “på plass”. Det førte faktisk til at han ikke stoppet. Det skal sies at en annen hundefører i samme øyeblikk ropte “på plass!”, så da mistet han jo helt konsentrasjonen, stakker. De to nesten repetisjonene fikk han det med seg da
November 29, 2007 at 3:20 · Filed under Alle innlegg
“Varje utmanad hund ska skriva 6 underliga/konstiga fakta om sig själv och samtidigt ange reglerna för leken på sin hemsida. Sedan väljer man 6 nya hundar och gör en lista av deras namn. Efter det är gjort skriver personen en kommentar i de utmanades gästbok för att de ska gå in och läsa på ens egen hemsida för mer information.”
Der altså…
Med Tempo sine ord!
Sekker, bager, poser og alt annet som det er greier inni: De må undersøkes! Uansett hvem det er sin, hva som er oppi og uansett om det som er inni er på vei ut eller inn. Alt annet løsøre som utsondrer lukmolekyler, eller rett og slett ser nytt ut, uansett sted, bør også undersøkes ned i minste detalj. Disse viktige gjøremålen er også noe jeg forsøker å få tid til under andre forhold, til mammas irritasjon. Vi er noe uenige om hva prioriteringsrekkefølgen bør være, som f.eks. når vi er ute og skal gjøre ting mamma vil.
Det er helt sikkert at det er mordere som kommer inn døra når det ringer på, uansett hva som tidligere er bevist. Det er derfor dødsviktig å slå full alarm og sørge for at Monsteret får hjerteinnfarkt før det kommer inn døra. Er mamma med i bilen, så gjelder samme regel der. Mamma stemmer i når jeg setter i gang
Digre schäfere har lange haler, hvorpå man ikke har kontroll på noen deler av den. Er det trangt, så er det dermed best å rygge, slik at den ikke vifter borti ting som kan ramle ned!
Pipedyr er Guds gave til hunder! Særlig når jeg akkurat har spist, og fått masse ekstra energi, så er det fabelaktig moro å løpe rundt og tygge på disse gummigreiene. Særlig “Glow in The Dark”-ballen er spesielt moro. Den triller nemlig også ganske fint bortover gulvet!
Å bære nøklene opp trappen er en viktig oppgave. Etter at jeg har lagt de på bordet i gangen, så vanker det nemlig tyggepinner.
Som den talentfulle søkshunden jeg er, så har mitt potensiale til å finne ting blitt parret med min utrolige intelligens. Å finne mammas slipperser er derfor en aktivitet som ofte bedrives. Det er av og til litt vanskelig å finne nr. 2, da jeg som regel har, i likhet med sokkene, flyttet litt på de slik at de ikke lenger er på samme sted. Kan forøvrig skille adidas-slippersene fra husstandens andre slipperser
Min gode venninne Therese skulle innover til Oslobyen med Gliset, så dermed måtte Racerbilen min trå til som taxi mens den var inne for en oppgradering. Herlig med litt oppdatering og slarving en hel formiddag! Indikrapylet ble plassert ved siden av Tempo i bilen, og Racerbilen fornektet seg ikke når det kom til å stappe mest mulig hundeutstyr inn i den. Etter en kvikk stopp på benserten, så suste vi avgårde til Hellerud for å lufte udyrene.
Tempo syntes det var deilig å kunne strekke litt på beina. Lenge siden han har løpt med andre hunder nå, og selv om man later som om han er kjempevoksen når han er med andre hunder (les: er veldig overlegen), så ble den nå både kalvespring og formålsløs bjeffing i snøen der oppe. Etterpå dro vi ned til hallen for å trene.
Det var en del piping på Tempo i hallen i dag. Verre andre økt enn første. Synes han er verre i hallen enn ellers, men det er mulig det bare høres så utrolig mye bedre der enn utendørs? Husker jeg hadde det samme problemet i fjor. Jeg gikk nå min sedvanlige pølsefrivedfot, og fikk nyttige kommentarer på gangen min. Jeg er bare utrolig dårlig til å gå! Spenner meg og svinger ille like avslappet og målebevisst med begge armene. Når jeg bare går på, så går jo også Tempo mye bedre. Det er jo selvsagt, men når jeg går alene, så blir jeg også veldig bevisst på ham. Moralen er vet at jeg ikke skal trene med mindre jeg har noen som kan følge med på ham for meg. Jeg vet jo at jeg går bedre når jeg blir kommandert. Hadde noen tap av konsentrasjon, og det ser jo sikkert ikke like kult ut som når han går med intens kongfrivedfot, men alt i alt helt greit. Han fikk litt trøbbel da en annen hund kom inn og ble belønnet med pipedyr! Det var fryktelig vanskelig å koble ut, syntes han
Tok en stå under innkalling. Første repetisjon tror jeg at jeg ikke ventet han ut lenge nok før jeg avbrøt ham for feil. Det var som om kommandoen ikke ség inn før etter ett sekund, og da satte han på bremsen. Tok en repetisjon, og jeg synes den var ganske bra. Tok en til, og den var like bra, så det var jeg fornøyd med. Tok også noen apporter med treapporten. Trening med tung- og metallapport har helt fjernet tyggingen jeg har slitt med i tidligere år, så det ser ganske greit ut. Mye startlyd da.
Han piper også veldig under sakte marsj. Gikk i flere minutter for å se om han til slutt ville holde kjeft. Blir jo veldig mye slinger i valsen av det, men han gikk nå er med ikke altfor mange påminnelser. Roet seg litt på slutten, så jeg fikk belønnet med litt pølse for at han var stille. Aner ikke om det fungerer, men alternativene er jo ikke så mange…
