Oktober 30, 2007 at 6:22 · Filed under Alle innlegg, Under lupen
Som tidligere nevnt var jeg avgårde for å trene rundering her på lørdag. Når man drar til området rundt Gardermoen, så er det da altså naturlig at man kjører E6. Tidlig på morgenen, uten morgenkaffen innabords, var jeg noe sigen. Sjokket, med påfølgende grad av trafikkfarlighet, ble desto større da det plutselig sa “BANG” i bilen (sagt som Knut Jørgen Røed Ødegaard ville sagt det). Først trodde jeg det kanskje var noen som hadde kastet noe på bilen, men syntes de måtte ha vært utrolig treffsikre der jeg presset berlingoen til det ytterste av det den tåler av fart. Det regnet jo, og bakviskeren stod på. Da jeg tittet i bakspeilet slo det meg at regnet liksom ikke ble helt borte når viskeren dro over glasset. Suste inn på nærmeste bensinstasjon. I tillegg til en dose koffein, så tenkte jeg at det var på sin plass å sjekke ståa. Joda! Ruta var i tusen biter, som riktignok hang sammen på mirakuløst vis.
I dag snakket jeg med forhandleren fra helvete igjen (ja, den samme som solgte meg bilen). Han trodde for det første at han hadde bestilt de sommerdekkene som skulle følge med bilen, men (surprise, surprise) han hadde åpenbart ikke tenkt til å ringe meg og si de hadde kommet. Fikk forøvrig ingen klarhet i om han faktisk har bestilt de, og om de i tillegg har kommet. Tenkte det var best å ta en ting av gangen. Ruta hadde prioritet!
Gutta på gølvet hadde selvfølgelig aldri sett en bakrute på en berlingo som hadde eksplodert før, helt av seg selv, og forhandler Hank von Helvete siterte villig vekk det han hadde hørt av dem. Det kom da til slutt opp en Gølvgutt for å se på ruta, som fortsatt var i tusen biter. Umulig å se hva som hadde skjedd, selvfølgelig (i et forsøk på å bevise at jeg hadde knust ruta selv, sikkert), så mens jeg og Hank von Helvete ble enige om å snakke med våre folk (hhv butikken og forsikringsselskapet) for deretter å krangle om hvem som skulle betale, så tapet Gølvgutten ruta mi med:
GAFFATAPE!
Nå har jeg altså nok en gang en bil som holdes sammen av denne universaltapen. Hvorfor i svarte byttet jeg egentlig bil???
Oktober 28, 2007 at 9:19 · Filed under Alle innlegg, Brukshund, Rundering
Jeg mistenkte at Tempo hadde mye spring i beina i går. Han har vel kanskje ikke fått utløp for så mye energi i det siste, og jeg tror også det kjølige været gjør at han blir ekstra livlig. Jeg er jo ikke akkurat flink til å trene kodis på dyret, så da blir det heller ikke noe særlig sted han kan få ut all energien.
Valgte derfor å starte tomt i går, og mine mistanker ble bekreftet. Masse piping og skjelving på start og brølte nærmest da han fikk kommandoen. Det gikk i en helvetes fart bortover løypa, selv om det så sånn passe ut. Frustrasjonen tok overhånd tidlig og jeg fikk en feilmelding der han plukket opp bittet helt innpå midtlinja. Bare tok det ut og sendte på nytt, og det var den eneste gangen han gjorde det i dag. Han gjorde det en del på Sølan da vi var der for noen uker siden. Regner med at så lenge han ikke får løsning på det og han får seg selv litt mer under kontroll, så løser det seg.
Han løp stort sett litt lenger frem enn der jeg stod, så det ble en del skriking fra min side for at han skulle komme inn mot meg. Det dreit han i, stort sett, og jeg følte vel ikke akkurat at samarbeidet viste seg fra sin beste side. Det ble til at jeg kjørte hele økta tomt, og belønnet inne på midtlinja selv. Det fikk konsekvenser på andre økta.
Tempo har jo for lenge siden skjønt poenget med rundering, og når han synes mine anvisninger ikke er bra nok, så drar han avgårde på egenhånd og tar vel løypa som det passer ham selv. Nå som han fikk så mye tomt, mente han nok at det var på tide å bestemme litt selv, og da kom problemene våre frem: Han drar av for tidlig fremover i løypa. Jeg har tidligere egentlig aldri fått dreisen på runderingen til Tempo, synes jeg. Det går til et visst punkt, men så kommer vi aldri over disse problemene som vi har med mangel på samarbeid og at han tar over showet når han føler for det. Etter at jeg kom inn i konkurransemiljøet så har jeg begynt å se på rundering på en annen måte, fått tips, og tenker nå mer på at han skal rundere mer på lydighet enn vilje til å finne figurant. Viljen til å løpe, søke og finne er der, men det er altså måten han skal gjøre det på som han må forstå ikke er hans eget valg. Dermed må jeg kreve at han går rett ut og langt ut på hvert eneste slag, selv om det betyr at jeg må stoppe ham, gå ut i terrenget ørten ganger på samme slaget før han gjør som jeg sier.
Det spennede med denne måten å gjøre det på er jo at jeg aldri har gjort det før. Som regel har jeg tidligere bare plassert ut flere figuranter, men så altså alltid kommet tilbake til dette punktet når jeg begynner å kjøre mer tomt. Frustrerende, og derfor har jeg heller ikke satset på runderingen denne sesongen. Jeg synes alltid det er litt vanskeig å benytte seg av nye tankeganger og metoder, men det er ingen som har foreslått en bedre måte å løse det på, så da forsøker vi dette. Det blir garantert mye frustrasjon i en periode, mye stopper, tviling og hating fra både hans side og min, men jeg ser allerede små fremskritt, som gjør at jeg tror dette kan lykkes slik at vi kan få til en mer stabil rundering.
Så altså tilbake til den andre økta. Siden jeg hadde kjørt så mye tomt første økta, så tok Tempo kontrollen selv på andre. Brakk av for tidlig, jeg brøt ham av, tilbake til der han feilet, og kjørte på nytt. På et punkt var jeg 20 meter ute i løypa og da må jeg si at jeg sliter litt med å komme meg frem i terrenget og ta ham inn der 
Blir jo litt klønete, men hovedoppgaven, med å løpe langt ut, har han jo løst, og han skal jo komme inn der jeg står, uansett hvor jeg står, så da blir det jo ikke så halvgæli alikevel.
Han fikk et par figuranter etter hvert og de har han jo ingen problemer med. Avsluttet med et tomslag, som jeg også måtte sende på nytt, men da kom han fint inn til meg, og han fikk belønning på midtlinja.
Det blir spennede å se om jeg får rundert jevnlig fremover slik at vi kan gjennomføre dette nå, og forhåpentligvis få ham til å forstå at han faktisk må gjøre jobben, og at å ta sakene i egne hender (evt labber) ikke er et alternativ.
Kjempehyggelig, forøvrig, at Gro og Viktor er tilbake på trening! Viktor syntes også at det var helt på sin plass
Nå skal jeg og dyret (som stod opp en time for tidlig fordi jeg hadde glemt å stille klokka) dra avgårde og trene lydighet med ei som visstnok har Tempo 2! Det blir spennede. Kamera er tatt med
Oktober 23, 2007 at 7:35 · Filed under Alle innlegg, Brukshund, Lydighet
Det var mye fokus på fremadsending i dag, og Tempo kom ut av bilen med massevis av spring i beina. Det er jo nettopp dette jeg må ta tak i, og jeg må på en eller annen måte få ham til å skjønne at han skal konsentrere seg fra føreste stund. Det tok dermed litt tid før han landet og begynte å jobbe skikkelig på fremadsendingen, men etter hvert ble det sånn høvelig. Han får en del kinkige stopper, og da kan man jo lure på om man skal begynne helt på nytt, eller starte der han stoppet. I dag forsøkte jeg å starte helt på nytt for å få ham over punktet han stoppet på. Syntes det fungerte etter hensikten, men det er jo ikke sikkert det varer. Klikker også mye for at han traver fremover frivillig etter gruppen om jeg har belønnet der. Synes også det gir en fin fremgang.
Etter litt tenking koblet jeg ham fra bilen og tok ham komblet frem til stedet der jeg skulle gå fri ved fot. Det skapte umiddelbart stress hos Tempo. Mye piping og urolighet, og ikke minst mangel på konsentrasjon. Det er vel nettopp dette jeg skal gjøre fremover, og ikke la ham springe av seg før vi starter treningene. Det førte blant annet til at han gjorde nettopp det han gjorde på konkurransen i helga, nemlig å ikke komme inn på plass med tungapporten, men gå bak meg og tulle (har innsitt fra venstre).
Det er vel bare å stå på krava…
PS! Nå som jeg har funnet en sånn fin videodings, så kan det jo hende jeg legger ut noen videoer av oss etter hvert
