Innlegg i Juli, 2007
Juli 28, 2007 at 1:09 · Filed under Alle innlegg, Brukshund, Spor
På onsdag freste Tempo og jeg nedover til Østfold for å besøke Therese. Vi dro til skogs og både Indi og Tempo fikk hvert sitt spor. Sporet til Tempo var vel kanskje 800 meter og gikk over noen terrengskifter, samt at hun hadde gjemt pinnene litt underveis. Sporet ble vel halvannen time gammelt.
Oppsøket gikk ganske greit, så vidt jeg husker og avgårde dundret vi. Sporet gikk ganske bra, og de to tingene jeg husker best var da han lokaliserte en av pinnene som lå i eller under en halvråtten trestamme. Den lå skikkelig vanskelig til og han måtte skikkelig jobbe for å få tak i den. Ble nesten litt irritert Tempo, for dette hadde han jo ikke væt med på! Ikke faen om han skulle gi fra seg den pinnen med det første heller. Han pleier som regel å komme med pinnen slengende i kjeften, men denne ville han kampe med. Ble flisete og fæl, men morsomt var det 
Det andre var et terrengskifte fra vanlig skobunn til “dødens dal” som jeg kalte det. Et helt dødt hogstfelt med kun jord og barnåler og en masse kvisthauger. Her måtte han stoppe opp og virkelig tenke seg om. Han sporet alikevel veldig bra over kvist og kvast og fant pinnen som lå innimellom alle de andre pinnene. Morsomt å se på at han plukket opp feil gang på gang.
På torsdag ble det nok et spor. Var faktisk litt usikker på hvordan formen hans var, for ikke tro at Indi hadde gitt han mer fred enn absolutt nødvendig for hennes opptak av oksygen. Han var helt stiv av Indisikkel rundt hele hodet 
Sporet ble 2 1/2 time gammelt og var litt over en kilometer tror jeg. Masse terrengskifter. Begyntei skogen på tørr bunn, mose, lyng, gress. Her hadde han forøvrig et gedigent sportap. Trampet rett over en gammel skogsbilvei og fikk ikke med seg vinkelen. Tok nytt oppsøk etter at det ble klart at han var av, og da var vi i gang igjen. Herfra gikk vi ut på en golfbane. Det er tydelig at Tempo ikke helt klarer å stole på seg selv. Han bruker god tid på å utrede nye underlag, og han var også her på samme fotavtrykk flere ganger før an bestemte seg. Gikk helt oppi han for å ha bedre kontroll og da gikke han veldig bra faktisk. Fikk pinne for det også, en av få i dette sporet! Deretter gikk vi inn i skogen igjen før vi gikk rett ut på et jorde, med korn! Nei, dette hadde aldri Tempo sett før og synet av virrende hund som desperat prøver å se over kornet samtidig som han sporer burde vært festet på video! Fikk til slutt tak i sporet og fant pinne. Etter det gikk vi rett over på en møkkahaug (hestebæsj, rett og slett) og her fikk han trøbbel. Igjen stolte han ikke på at sporet virkelig kunne gå her, og fulgte opp samme fert flere ganger før han til slutt kom seg over til mer kjent underlag, da tok han et lettelsens sukk og duret avgårde Deretter var det noen hundre meter med “transportetappe” (Therese måtte finne veien tilbake), og da begynte han å bli sliten. Går greit, menm konsentrasjonen er jo ikke på topp da, så han løp av en vinkel rett før ballen. Det merket han selv, kom tilbake og fant slutten. Brukte en halv time.
Utrolig morsomt spor, som bare beviser at han har kapasitet langt utover de sporene vi går til vanlig. Shame on me!
Juli 22, 2007 at 1:30 · Filed under Alle innlegg, Brukshund, Fotodager, Kurs, Lydighet, Spor
Det ble tre dager på Sølen for meg og Tempo i år, og vi fikk gått spor og trent på ting som vi trenger, nemlig krysninger! Første dagen gikk det så som så, og det var nok ekstra vanskelig for Tempo fordi sporleggeren som gikk kryssingene var den samme som hadde lagt et spor før på dagen til ham. Om det har noe å si egentlig, vet jeg ikke, men man kan vel tenke seg at det blir ennå litt mer fristende å følge sporet hans. Det ble uansett bedre utover sporet og jeg var relativt fornøyd da vi var ferdige. Dagen etter la vi nok et krsyningsspor til Tempo og denne gangen gikk det mye bedre. Selv der sporleggerene hadde gått sammen et stykke taklet han fint og ble med sitt spor ut igjen. Veldig fornøyd!
Ellers fikk han noen “vanlige” spor som gikk bra (minus et par pinner), og jeg er ganske fornøyd med måten han går spor på nå. Det går relaivt fort, men han søker hele tiden primærsporet og i går fikk gans veldig bra i motvind. Hun som var med for å titte sa at hun faktisk syntes det så ut som om han gikk best og nærmest bakken akkurat der fordi han fikk noe som forsyrret ham, så det var bra!
Gikk også et spor der sporlegger hadde løpt ut sporet. Han hadde løpt rundt et tre også, noe som satte ut meg mer enn hunden, tror jeg Det gikk ganske bra, selv om det virket som om han måtte lenger ut og sjekke når han måtte det enn vanlig, men gikk en helt rå spissvinkel 
Deilig forøvrig å gå spor uten pinner. Fikk en veldig fin rytme, og han holder fint, selv om det var veldig tørt og varmt akkurat da.
Det var mye jeg burde gjort, som jeg ikke fikk gjort, men man må jo ta en ting av gangen, og mer tid hadde jeg ikke denne gangen. Nå regner jeg vel med at vi fått trommet sammen jentene og dratt avgårde til et sted med masse terreng slik at jeg får gått spor som er gode og lange.
Det mest interessante som skjedde var faktisk før lunch før jeg reiste hjem i går. Da holdt IPO-instruktøren (som jeg ikke husker navnet på) et “miniproblemløsningskurs” der vi kunne ta frem en og en hund og få tips som kunne løse evt problemer vi hadde i lydigheten. Jeg har jo fått stempling på metallapporten, og han hadde sett meg trene på det før en dag, så han visste hva det gjalt. Det ble sagt mye fornuftig og han mente bl.a. at jeg burde enten få en medhjelper til å holde apporten eller legge den på en bøtte eller noe slik at jeg hindret ham i å stemple med labbene, og ellers kjøre som jeg har gjort med treapporten (belønne farten inn slik at han ikke tenker på apporten han har i munnen). Han kommenterte forøvrig at han syntes jeg hadde fin lydighet på Tempo ellers, og siden jeg er billig i drift når det kommer til slike ting, så tar jeg det til meg 
Bilder fra treffet kan dere se her.
Juli 15, 2007 at 9:55 · Filed under Alle innlegg, Brukshund, Lydighet, Spor
La ut et spor selv denne gangen. Lenge siden sist Tempo har gått mitt spor, og det er jo forsåvidt en god ting. Jeg hadde lyst til å prøve å legge pinner i vinkler fordi han har en tendens til å løpe en ti meter før han starter sporgangen igjen etter at han har funnet pinne. Det ble vel omtrent 800 meter eller noe, og mens det godgjorde seg så trente jeg litt lydighet. Brøt meg på fremadsendingen og herregud så dårlig det går med den om dagen! Han har forsåvidt en grei overgang mellom galopp og trav, men han har jo begynt å pendle noe forferdelig etter at jeg en stund nå har kjørt uten ball foran. Til tross for at jeg har vært nøye med å løpe frem og belønne i forkant hver gang. Han er jo ikke så dum at han ikke skjønner at jeg har ballen i lommen. I går forsøkte jeg med line, men syntes det ble mest rot. I dag la jeg ballen foran igjen, og da blir jo retningen bedre etter hvert. Er litt i tvil om hva jeg skal gjøre, men siden jeg hadde så utrolig fin fremgang med å legge ballen foran, så tror jeg at jeg skal gå tilbake til det en stund. Skjønner ikke helt hvordan jeg skal løse det ellers. Ball i min lomme gir pendling, sånn er det altså bare 
En annen ting som har dukket opp er at han stempler metallapporten! Hadde jo for lenge siden dette problemet med treapporten, men har ikke sett det siten jeg løste det. Kjører samme taktikk nå og klikker for opptak med munnen og avbryter når han stempler. Fører jo til at han slipper direkte etter opptak fordi han forventer ballen, men det retter seg når han skjønner at han må helt inn.
Innkallingen med stå begynner å komme seg. Det gjenstår jo mye hjernevasking der også før den sitter skikkelig, men den er jeg faktisk ikke ås bekymre for lenger.
Så var det sporet da!
Sendte på oppsøk på omtrent 15 meter og trøbblet litt med å få ham til å gå rett. Vinden gjorde at han hadde bestem seg for en retning selv, som ikke akkurat var der jeg mente han skulle løpe, så da ble det et par forsøk før han gjorde som jeg sa. Startet bra og tøffet avgårde, men så var det også jevnt slutt! Han mistet regelrett sporet og dro både høyre og venstre med stor overbevisning. Stanset opp der et øyeblikk også og det tok faktisk et par minutter før han tok opp mitt spor igjen. Hvorfor må gudene vite. Det har antakeilg vært tråkk gjennom sporet, men det skal han jo takle. Kanksje han ikke helt trodde på at det virkelig var mitt spor som var det rette? Hvem vet…
Etter at vi kom oss over den bøygen, så gikk det sånn høvelig. Pinner i vinkel var ikke noe problem, og jeg tror han plukket alle. Det var derimot en del motvind, og han dro elegang gjennom noen serpentiner som jeg hadde lagt. Fikk også sluttballen på overvær så der stod vi en liten stund før han satte nesa i bakken igjen. Jeg hadde tråklet meg gjennom skogen på vei tilbake etter slutten og kom på at jeg jo kunne legge en ball til der jeg kom ut av skogen igjen, så da tøffet vi videre og da synes jeg faktisk gikk bedre. Mulig jeg påvirker han veldig når jeg går eget spor. Følte meg litt passiv, faktisk. Redd for å styre for mye og jeg synes det blir vanskeligere å stole på ham, sikkert også fordi jeg gikk alene. Lenge siden jeg har gjort det også. Jaja, han fikk brent av litt krutt, om ikke annet.
Labbene er mye bedre nå og han er nesten halvfri, så da er vi klare for noendager på Sølen til uka. Det er kenneltreff der nå, men siden jeg skal jopbe, så kommer jeg meg ikke oppover før onsdags kveld, men noen dager blir det i alle fall, og gode muligheter for noen skikkelige spor!
Next entries »
