Kondis og lydighet

Juni 30, 2007 at 5:50 · Filed under Alle innlegg, Brukshund, Lydighet

I går var jeg litt slapp i strikken og måtte virkelig ta meg sammen for å hente sykkelen og dra til skogs for å trimme pelsen. Vi dro til Hammeren i Maridalen og syklet oppover mot Bjørnholt. Det er ganske bratt oppover, men det hjelper faktisk ganske bra å ha Tempo foran. Det går litt lettere da, og jeg syntes faktisk ikke det var noe slitsomt oppover der. Hjelper å ha ørten gir på sykkelen også da Det går jevnt et sted mellom 11 og 15 km/t og han like vanskelig å få over i galopp som en travhest! Toppfarten ble i går registrert til 26 km/t. Han kommer inn i et “evighetsmodus” og da vi hadde syklet våre 18 km, så var han faktisk nesten uberørt. Han var hverken stiv eller støl i dag, så neste gang tror jeg vi må ta hele turen til Kikut som ligger en 5 km lenger opp for Bjørnholt. Har vært litt bekymret for ene framkneet hans, siden han reagerte på manipulasjon der for en tid tilbake, men i dag så var han helt fin, så da regner jeg med at det ikke er noe å bekymre seg over. Man blir ganske paranoid av og til

I dag ble det litt lydighet. Tok litt fri ved fot, og det gikk helt fint. Belønnet noen innsitt, men jeg er ikke flink nok til å beholde kravet når jeg skal gå, så det er egentlig litt dårlig trening der. Pytt sann!

Jeg trente så litt hals. Han er neimen ikke lett å få til å halse jevnt og fint, men det er vel som alt annet: Det må trenes på jevnlig. Trente også innkalling og fremadsending. På innkallingen hiver jeg fremdeles ballen bak, og i dag fikk jeg til slutt faktisk et ørlite resultat. Kjørte rutinene med “bakkastet” med hånden, uten at jeg kastet noen ball, og han fikk en veldig fin stå! Han visste at det ikke var noen ball der, for han spurtet ikke tilbake, men ble stående. Alikevel så begynner “refleksen” å komme, og det er akkurat det jeg vil ha. Kallte til slutt helt inn med ball bak for å opprettholde farten inn, og det gikk veldig fint. Han begynne å skjønne drillen nå.

Fremadsedningen var jeg faktisk ganske fornøyd med til slutt. Kjørte uten noe som representerte gruppe. Begynte med å stille ham opp for så å gå bak på riktig avstand og trente bare travedelen. Han gikk veldig skjevt og pendlet litt på de første forsøkene. Avbrøt og forsøkte på nytt. Til slutt gikk han fint rett frem og fikk maks belønning der fremme. Etter det gikk det bedre.

<

>Deretter kjørte jeg hele øvelsen (minus innkallingen. Dit har vi ikke kommet ennå). Det gikk ikke så verst!

>Oppdaget at han måtte se at jeg puttet favorittballen i lomma, for ellers trodde han den lå igjen. Det er altså akkurat samme ball som den jeg hadde i snor, bare at denne er snora revet ut så den triller, noe som er SÅ mye morsommere! Fikk dermed litt mye fart fremover. Da bare avbrøt jeg og kjørte på nytt. Det gikk bedre. Lurer på om jeg må gå litt fortere. Er redd det skal skyve ham fortere frem også, men kanskje det er lettere enn å begynne å mikke med at han skal gå ennå saktere. Han har ganske jevn og fin fart nå, men vi får se.Trente kryp, og jeg må virkelig si at den er bra altså! Den er ikke langt unna en tier nå. Han kryper vinkler og alt, så dette er nå bare å opprettholde.

Comments (1)

Arbeidslivet er strevsomt!

Juni 28, 2007 at 7:20 · Filed under Alle innlegg, Brukshund, Lydighet

I går ble det en liten økt med lydighet. Eller, det vil si, vi var jo ute i flere timer, men når alle ser på alle, så tar det jo litt lenger tid, men kvaliteten på treningen blir desto bedre! For en gangs skyld startet jeg ikke med fri ved fot. Trente faktisk ikke fri ved fot i det hele tatt i går. Det ble rett på metallapporten faktisk. Jeg legger den bare fra meg og får ham til å komme inn på plass med den. Siden intensiteten synker en del når jeg ikke kan belønne i flere momenter (opptak, innkomst, innsitt osv), så må jeg finne en annen løsning på at han slipper den ved føttene mine. Jeg prøver derfor det her en periode nå, og ser om det funker. Han er litt uvøren med apporten og han får jo nesten nakkesleng når han forsøker å plassere den lenger inn i munnen. Han synes nok den er litt dum, noe som er medvirkende årsak til at han slipper den. Forsøker derfor å gi maksimal belønning ved innsittet, slik at jeg altså tar hele kjeden i ett. Jeg får ikke til å bare trene på å holde fast. Om det er meg eller han, vet jeg ikke, men det føles så negativt, og det blir den muggen stemning nesten med en gang, så jeg dropper det foreløpig. Fikk noen fine repetisjoner og ga meg på topp!

Så trente jeg fremadsending. Kristin og Åshild stod i gruppa, og han løper fint frem og slår over i trav, men pendler litt mye. Satte han derfor igjen ved gruppa og fikk ham fremover derfra i trav. Det gikk veldig fint, og jeg synes vi har fin progresjon på på øvelsen. Ingen ball foran, forøvrig

Hals trente vi også, og den var bedre denne gangen siden han var full av energi. Er vel bare å trene mye på denne også. Han er ikke akkurat et naturtalent når det kommer til hals og det blir mye klappring med tenner og luftsluking.

I dag ble det altså en litt lang dag på jobb, og jeg måtte ringe Sambo for å spørre om han kunne komme den arme hunden til unnsetning. De tok derfor en tur i skogen. Utrolig deilig med en samboer som kan gjøre slikt på halvspreten! Kroppen min er ikke helt aklimatisert til arbeidslivet, så hodet mitt blir litt vel slitent etter en travel dag. Deilig nå å bare kunne sitte her med et glass vin med ferdigluftet hund og fri i morgen! Felt kanskje?

Comments

Ut på tur, aldri sur!

Juni 23, 2007 at 8:37 · Filed under Alle innlegg

I går sponset hovedsponsoren sin fattige samboer med sykkelstativ til bilen. Et sånt et som bare hektes på bakluka. Det måtte jo både skrus sammen og testes i regnværet. Veldig kjekk altså! Bare å klappe sammen, så går den i skiboksen på taket

Tempo fikk derfor sykkeltur både i går og i dag. Han synes det er helt supert å være på sykkeltur. Da går det litt mer i hans tempo. Det ble en halvtime i dag, og en time i dag. Er ikke sikker på hvor langt det ble, for jeg glemte sykkelcomputeren både i går og i dag, men det går i jevnt schäfertrav hele veien. Det er jo det som gir kondis. Forsøker å være flink til å saktne farten i nedoverbakkene. Er lov å være grei mot leddene

Etter turen var det greit med en labbesjekk, og jeg så at det nok er noen dager til vi skal ta en tur igjen. Det ble litt asfalt i dag også, og det sliter nok en del på tredeputer som ikke er vant til slikt. Det var noen ganske dype sprekker i noen tredeputer også, så da dro jeg frem neglefila og potesalven og filte og smurte så det skulle bli mykt og fint. Vet ikke om det hjeper da, men… Tanken som teller, er det ikke?

Comments (3)