inicio mail me! sindicaci;ón

Innlegg i Mai, 2007

Grevling i sporet, greveling, grevelang…

Kristin la opp et spor med middels vanskelighetsgrad på omtret en kilometer. Det betyr noen vinkler, noen serpentiner, pluss andre artigheter man finner underveis, som f.eks. å gå på veltede trestammer. Det ble omtrent 1 1/2 time gammelt.

Tok sporoppsøket på omtrent 15 meter. Rett vei uten nøling. Det skal sies at sporet lå i motvind, så han fikk rimelig kontant tilbakemelding om hvor det lå fert. Vi legger jo også merke til at hundene har en tendens til å gå bakspor når baksporet kommer i motvind. Det blir for fristende for de å gå på all den informasjonen. Dermed ble det lettere i dag når sporet lå slik det lå.

Jeg husker ikke mye av sporet, faktisk, og kan nesten ikke si hvordan det gikk, for det gikk så fort at jeg hadde mer enn nok med å administrere lina og holde den stram. Var flinkere i dag med den og det eneste stedet han mistet en pinne (var totalt 5) var i serpentiner som lå i motvind. Der gikk mye sekundærspor, så det var jo ikke så lækkert da. Forøvrig ikke mulig å se det på ham, for han hadde jo full kontroll.

Midt i disse serpentinene så spratt det plutselig opp et dyr. Jeg tenkte “Det var da en veldig feit hare! Rømt kanin? Var da veldig stor! Grevling!”. Tempo så den også og ørene holdt på poppe ut av hodet på ham. Jeg sa umiddelbart “Nei!” til ham for å få ham til å besinne seg. Jeg kommanderte (ja, KOMMANDERTE) spor, og holdt ham i ånde med litt streng prat til han kom over synet av den grå dotten og tok seg sammen, lette opp igjen sporet og duret videre. Selv der grevlingen hadde løpt opp brydde han seg ikke og fulgte sitt spor. Det var jo veldig bra ;-)

Veldig fornøyd med sporet, selvfølgelig. Det går jo så det griner, men det går nesten litt for fort. Han får med seg det han skal og pinnen i serpentiene som han ikke får med seg pga motvinden er ikke noe jeg griner over. Han går primærsporet nesten hele kilometeren og det er jo aldri snakk om at han går av eller tviler eller ikke plukker det han finner.

Han går seg sikkert litt ned i intensitet når han får mer pinner og mindre ball, og det er nesten bra, for jeg har litt liten tid å tenke på oppi der. Kratt er nå nemlig en selsom opplevelse. Da er det bare å holde i lina med en hånd, beskytte ansiktet med den andre og bare la ham dra meg gjennom ;-)

Vi skal til Hønefoss og trene til helgen, så nå skal jeg pønske ut noen skikkelig ekle oppgaver til ham. Noen som har noen forslag?

Spor i øsende regnvær

Våknet halv tolv av at Kristin sendte en sms og spurte om jeg hadde lyst til å trene. Lett i ørska brukte jeg evigheter på å bestemme meg, men kom meg til slutt avgårde. Det regnet bra og jeg tenkte at man jo må prøve det også.

Jeg kan ikke huske at jeg har sporet et spor som både er lagt i regnvær og gått mens det fortsatt regner. Ikke så mye som dette i alle fall. Vått terreng har jeg gått i, men ikke øsende regnvær. Jeg aner ikke hvordan fert oppfører seg i regn og ikke hvor mye fert som blir i terrenget heller. Blir ferten borte fortere? Blir den sterkere? Mer konsentrert? Fortere konsenterert? Lukter det helt anderledes? Lettere? Vanskeligere? Anyone?
Jeg valgte uansett et relativt rett frem spor. En serpentin, et par vinkler, ikke noe fancy greier. 500 meter og tre kvarter gammelt.

Tok et relativt kort sporoppsøk på omtrent ti meter. Han valgte å gå baksporet igjen, men snudde av seg selv da jeg ikke fulgte på. Middels fornøyd med det. Etter det gikk han i en sinnsyk fart. Eller… Han LØPER ikke, men går med veldig høy intensitet, og jeg holdt igjen uten at jeg følte at det ble makt-motmakt slik det ofte har blitt før når han har vært intens. Kun primærspor og minst en perfekt vinkel. Det som imidlertid skjedde, var at det ble uvanlig mye linekluss. Jeg klarte rett og slett ikke å administrere farten godt nok. Han surret lina et par ganger rundt bakbeinet og jeg måtte inn og fjerne det, og jeg slapp lina et par ganger. Dette førte til at han gikk over to av tre pinner, og det på tross av at han gikk rett over den ene. Da viste jeg han hvor den var, og puttet den rett i lommen. Må altså skjerpe meg nå på linebruken for han løper over om jeg ikke er med. Fikk en ball i slutten.

Konklusjonen: Det er en balansegang. Det er helt kanon å gå bak når han går som han gjør i dag, men pinnene må jo med. Litt flere pinner i sporene fremover nå, og noen baller i ny og ne, så skal jeg nok klare å opprettholde denne supre sporgangen, samtidig som vi får med oss alle pinnene. Forutsatt at jeg klarer å holde følge med linebruken ;-)

Kan forøvrig anbefale sydvest! Prøvde min signalgule julegave i dag og det var jammen supre saker :-D

Vigdis og Mozilla

Vigdis har vært i Tromsø og konkurrert i spor i helgen. Hun vant og fikk opprykket til B, så nå er de i B i både spor og rundering! I tillegg, og man må jo skryte av venner og bekjente, fikk hun kommentaren “det råeste feltet de hadde sett på lenge” ;-) Da er det bare å klappe seg på skulderen for godt trent hund. Hunden er forsåvidt ikke dårlig i seg selv den altså, men det står nå alltid en hundefører bak!

Siden det ikke var noen vits å starte C på søndagen, så kastet hun seg liksågodt på et B-spor. Godkjent, med helt overlegen prestasjon i skogen!

Det er bare å passe seg her folkens!

Next entries »