inicio mail me! sindicaci;ón

Innlegg i Mars, 2007

Den evige balansen

Startet i dag med samme oppsøkstype som i går. Altså egentlig ikke oppsøk, men å sette ham rett på, holde knallhardt i lina og ikke gi etter før han virkelig har bestemt seg for hvilken vei sporet går. Starten vår har jo vært et problem, og det at han ikke egentlig setter nesa nedi, men spurter avgårde i vill fart og SÅ skrur på nesa for deretter å lete opp et direkte sportap har mer vært visa.

Han var ganse hissig på starten av oppsøkene i dag også, og jeg synes det gikk ganske så dårlig egentlig. Han gikk baksporet et par ganger og fikk ikke med seg pinnen etter vinkelen på det korte oppsøket. Det at jeg holdt igjen alt jeg kunne førte ikke bare til utrolig ømme hender, men også til en hund som kjemper imot lina og gjør mer av det enn å gå spor.

Kristin og jeg mente vi hadde oppnådd det vi ville med oppsøkene våre, nemlig at de skulle skjerpe seg og tenke mer på pinnene. Både Tempo og Grappa søkte definitivt mer etter pinnene, og nesten litt i overkant også. De la inn små feltsøk etter pinner der, og det vil vi jo ikke ha. Vi fant ut at de hadde godt av noen litt lengre spor, og at jeg måtte la Tempo få litt “friere tøyler” for å forhindre makt-motmakt og for å se om han da ikke roet seg litt ned.

La så to spor. Ett på ca. 500 meter og ett på ca. 200. Det ble lagt mye serpentiner og vinkler og det var fire (eller var det fem?) pinner i det første og tre i det andre.

Tok det lengste først og lot ham ta et oppsøk på noen få meter. Hadde gitt Kristin beskjed om å være på meg for å få meg til å holde kjeft og gi ham rom. Det fungerte! Han tok et kjempefint oppsøk og var mye roligere og virkelig sanset.

Vi duret avgårde og det er jo ikke slik at Tempo gjør at jeg kan gå i et behagelig tempo hele tiden, men serpentinene og vinklene i sporet gjorde at han skjerpet seg skikkelig og gikk virkelig fint! Han plukket også alle pinnene og jeg var virkelig fornød da jeg kom i mål. Det bør nevnes at når jeg klarte å holde kjeft på påsettet etter pinnene så var starten hans veldig fin og sanset. Må bare la ham “skli” ut på sporet igjen, altså.

Spor nummer to gikk like bra og selv om han gikk over sluttpinnen, så var nok det enten at han var sliten i hodet eller regelrett uflaks, for han gikk faktisk i sporet. Serpentinene var nok veldig slitsomme for han å gå og han stoppet flere ganger og sjekket nøye for å forsikre seg om at det faktisk ikke var noen pinner der. Veldig bra å se at han sjekker opp mulig fert. Har hatt tendensen til å la være å sjekke opp svak fert, så det likte jeg å se. Utrolig hvilken effekt det hadde å kjøre de oppsøkene og legge hele belønningen knyttet opp mot funn av pinner!

Nei, dette var gøy altså! Drit i den runderingen! Her skal det spores!

Spor!

Startet med et spor på ca 500 meter og satte han rett på. Var vel litt over en time gammelt. Han selvfølgelig like heit som forventet og kavet for å komme fremover. Jeg har investert i nye hansker og holdt tilbake det jeg klarte. Jeg kan melde om rød hånd siden jeg i tillegg surrer lina en gang rundt for å få bedre tak.

Tempo suste igjennom sporet, og gikk siste halvdel veldig bra. Det er farten og kjempingen i lina når jeg holder igjen som gjør at han løper over pinner. Han gikk derfor over to av fire pinner. Han fikk altså bare med seg en pinne i sporet, og så sluttpinnen.

Kristin var med og hun og jeg ble enige om at begge våre hunder trenger å trene på start! Som sagt så gjort!

Vi la opp flere oppsøk der vi satte hundene direkte vinkelrett på for å få de til å velge vei selv. Jeg forsøkte så godt jeg kunne å holde Tempo igjen til han var overbevisende i sitt veivalg. Deretter la vi en vinkel omtrent ti skritt etter påsettet, og så en pinne omtrent fem skritt etter det. Hundene måtte altså velge rett vei og deretter være såpass samlet i starten at de fikk med seg vinkelen korrekt. Gjorde de ikke det, så gikk de over pinnen.

Tempo gikk over de to første. Han virkelig kavet og svømmte i lina for å komme fremover og hadde jo ikke sjans til å få med seg pinnen. Jeg viste ham pinnen han hadde gått glipp av (eller en pinne jeg hadde i lomma for å vise ham at han hadde gått glipp av en pinne. Ikke lett å finne en kvist blant kvister!). På tredje forsøk hadde han muligens skjønt noe, for han var mye roligere i starten og tok vinkelen ypperlig og fikk sin belønning!

Runde 2 så hadde han tydelig skjønt noe og var mye roligere i starten. Det gikk fint på de tre første, men så ble han litt ivrig igjen og ruste over vinkelen i en litt for stor bue og suste dermed over pinnen. Den fikk han se, og dermed var dagen over ;)

Det er helt klart at starttrening er noe Tempo har veldig godt av, og det blir jo en helt annen sporgang når han er rolig og konsentrert helt fra påsett, og det er jo det som er målet.

Lydighetstrening

Reiste avgårde til Kongsberg, og det er vel unødvendig å si at Tempos manglende hell på sexfronten var dagens tema! Noe sier meg at det ikke blir med det ;-)

Startet økten med en lineføring. Det gikk egentlig høvelig. Jeg henger meg selvfølgeligopp i at han faller ut enktelte steder og faller faktisk helt ut på en høyre holdt. Utrolig irriterende det der! Det er liksom ingen mellomting heller. Han er på, eller av. Resten så visst helt fint ut, men det er selvfølgelig ikke bra nok.

Tok så en apport. Brukte fremmed bukk siden han ser ut til å ville tygge litt mer på de. Han kastet den også litt i munnen på innsittet, men opptaket er fabelaktig og farten er flott, så bortsett fra det så begynner det virkelig å se bra ut.

Frem i line tok vi også, og jeg begynner å se et mønster i at han på første repetisjon raser frem i en sinnsyk fart. Da avbryter jeg og prøver på nytt, da konser han og slakker tempoet. Må gjøre noe med det. Ellers har han ikke helt skjønt  at stå er stå også her, og beveger seg litt når jeg kommer frem etterpå. Må trene på det også. Ellers ser det ut som han begynner å forstå konseptet.

Tok en budføring også i dag, og det gikk veldig bra med tanke på at jeg hadde satt ut to kjegler. Tempo trodde imidlertid det lå en bakk litt bak figuranten og det er mulig det er derfor han overhode ikke tenkte på kjeglene, men han løp nå uansett rett forbi og fikk belønning for det hos fig. Uansett bra at han lærer at det er til figuranten han skal, uansett fristelser! Tilbake til meg var det ingen tvil.

På tross av evig piping i bakgrunnen om Tempos Ferdinandoppførsel, så klarte han å sjarmere gutta på slutten av treningen. Da måtte de nok innrømme at han er en ganske ålreit hund alikevel ;-)

Next entries »