Innlegg i Desember, 2006
Desember 27, 2006 at 11:05 · Filed under Alle innlegg
Vi har tilbragt julen hos familien og det betyr lite aktivisering utover ungeskrål og bilkjøring for Tempodyret. Det blir liksom ikke så mye tid til overs selv om man tilsynelatende ikke gjør stort.
Tempo har selvfølgelig også fått julegaver i år
- En tøyrotte fra IKEA som også støtter et veldedig formål med noen kroner
- Et nytt pipedyr, med pip som fungerer
- Et griseøre
- En strupe
- Et skjerf der det står “Jeg er ikke så farlig som jeg ser ut”
Jeg fant skjerfet på Brukshunden og måtte selvfølgelig kjøpe et. Da Tempo var ute og ble behørlig trimmet av min nevø på 7 år var han ustyrtelig søt med dette røde skjerfet. Han imponerte da også naboer med sin lydhørhet overfor 7′åringen. Tempo satt bamse (hans eneste triks), slapp på kommando, sitt, klaskedekk og ble liggende mens ungene gjemte pipedyret (som nå hadde mistet pipen) før de skvatt til alle kanter når de sa “JA!” og Tempodyret spurtet rundt hushjørnet for å hente Pip. Jeg blir jo riktig så fasinert selv, for Tempo er jo virkelig like fokusert som han er når jeg trener med ham som han er med disse ungene som med vekslende forståelse skal få ham til å gjøre ting. Utrolig at en slik hund, med slike gener, kan være så snill!
Videre til neste familie så ble det om mulig ennå mer stillstand for dyret, og den eneste moroa var å terge min fars lille spanske kjøter. Hun har et noe utviklet bytteforsvar, men vil gjerne leke med sakene og slenger de rundt og “gjør de levende”. I uheldige øyeblikk så lander de i nærheten av Tempo som også synes mye bamser er topp. Et aldri så lite knurr og et lite tramp på hodet til kjøteren med en schäferlabb og Bamse er Tempos eiendom! Det er imidlertid ikke så morsomt som selve jakten på Bamse! Han velger da å legge fra seg Bamse for å lokke Chika (som hun heter) frem for så å knurrende ta Bamse i siste sekund. Skikkelig tyrann, med andre ord. Om Chika skulle få tak i Bamse så er jakten i gang og Tempo bruker hodet, hun bruker farten sin. Han forsøker også lokke henne med andre leker for å få tak i Bamse. Denne gangen funket det derimot dårlig. Et gummibein var liksom ikke helt av samme kaliber, syntes Chika. Det er samme mekanisme som småunger som heller vil ha eplet til mamma, selv om det er det samme eple som de byttet om for få sekunder siden. Chika pleier å være lettlurt sånn, men ikke denne gangen altså. Får Tempo tak i Bamse vinner han også. Chika tør ikke ta opp kampen når Tempo legger inn et knurr og i det hun slipper utløses et heftig anfall av skriking/hyling/skingrende bjeffing/bitching for etterpå å stå på behørlig avstand og bjeffe intenst. Utrolig festlig å se på helt til den skingrende bjeffingen blir for påtrengende.
Etter nok noen timer i bilen er vi nå altså hjemme igjen. Det får vel bli en god tur i skogen i morgen på dyret, tenker jeg!
Desember 21, 2006 at 10:44 · Filed under Alle innlegg, Brukshund, Lydighet
Etter mye om og men, så fikk jeg endelig shoppet ny hjertestarter til Audun, og nå starter han uten å mokke når jeg skrur om tenningen. Jeg har fått en anelse klaus av å ikke ha bil, og nå kan jeg endelig reise avgårde når jeg vil 
Følgelig har jeg vært på trening både mandag og i går. Litt stusselig oppmøte på mandag, men fikk trent litt av hvert. Synes den frie foten begynner å dabbe av litt igjen, så jeg skal la den ligge litt til jeg får noen til å se på den. Trener heller mer på mannekengen. Tempo synes det er ganske morsomt, så da blir fvf også ganske bra. Han sliter fortsatt med å forstå forskjellen på dekk og sitt, men det kommer seg.
Trente også litt hopp over hinder med apport. Må lære inn tilbakehoppet, for han er jo mann, så å hoppe tilbake og samtidig holde apporten, nei, det er litt komplisert. Innsatsen er det forøvrig ikke noe å si på, for han blir jo helt i hundre og har nesten ikke tid til å løfte beina over hinderet, så travelt har han det. Fører til litt lyd, noe som jeg ikke helt vet hvordan jeg skal takle, for han er jo ikke klar over at han gjør det, og det utløses gjerne av kommando. Putter hodet i sanden og satser på at det bedrer seg litt av seg selv når han får trent litt mer og får ut litt mer energi.
I går suste jeg avgårde til Kongsberg der stakkars Tempo nesten ikke fikk trent noe fordi jeg ble stående å slenge med leppa. Skravla går når det er lenge siden man har snakket med folk og hund er jo et utømmelig tema!
Fikk da alikevel ut den stakkars hunden etter hvert og ble kommandert i nesten hele klasse C-programmet. Tok han rett fra bilen for å se hvordan han taklet det uten oppvarming. Synes det gikk greit å få kontakt, selv om han jo ikke var der 100%. Vet ikke hvordan den frie foten så ut, men den føltes bare høvelig. Husker ikke karakteren jeg fikk heller, tror kanskje ikke jeg fikk en heller, men fikk beskjed om at han har fått skjeve sitter. Ikke bra! Alikevel så er det helt klart forbedring på konentrasjonen hans, så trening hjelper!
Dekk under marsj var bra. Var litt spent på den siden jeg har trent på den mannekengen og han sliter litt med forskjellen på sitt og dekk, men det gikk vist veldig bra. var kanskje litt vel tydelig på kommandoen. Rett før dobbelkommando. Knut deler ikke ut 10′ere i hytt og pine, men den lå vist helt der oppe, så det er bra. Har nok hjulpet veldig at klaskedekken begynner å sitte også.
Hopp over hinder var ikke noe problem, og innkallingen er også fin.
Så kom da apporten. På mandag så gikk apporten superbra. Virkelig knall! Da jeg snakket med Knut på telefonen på vei hjem måtte jeg selvfølgelig skryte av det hele, og dermed flokket de seg sammen og kom med sedvanlig “Ja, nå skal vi se!”. Er det ikke typisk da bikkjedyrene finner på ett eller annet krøll? Tempo gjorde ikke det da og de syntes det var bra, særlig opptaket. Jeg synes kanskje farten kunne vært høyere sammen med intenistetsnivået. Han kastet også apporten et par ganger i munnen på innsittet og så satte han seg litt langt bak. Tror ikke det går an å bli ferdig med denne øvelsen jeg, men det gjelder vel for de fleste øvelser når jeg tenker etter. Var bra at de la litt press på, for jeg ble jo litt nervøs da. Man har jo ego!
Fikk trent litt mer på mannekengen og den kommer seg virkelig. Flott stå under marsj, men dekken er fortsatt vanskelig 
Trente også mer på hopp med apport. Fortsatt vanskelig å skjønne at han må hoppe tilbake også, men når han skjønner det så er det full fart. Gjør det på samme måte som med apporteringen og trener bare tilbakehoppet ved at jeg legger apportbukken foran ham og kaller ham inn igjen.
Trente litt hals også. Ser ut som om jeg har trent på stillekommandoen litt lenge og han slutter å halse av seg selv. Tar vel ikke så lang tid før han skjønner pointet.
Desember 17, 2006 at 12:26 · Filed under Alle innlegg, Artikler, Under lupen
Min gode venninde Therese skrev i sin blogg om dette med bruk av pigg og strøm etter en prinsipiell diskusjon med sine treningskamerater. Det er jo slik at enkelte bruker disse midlene for å oppnå lydighet og kontroll på sine hunder. De fleste, inludert meg selv, mener av prinsipp at man ikke skal bruke hverken pigg eller strøm, men jeg har sett hunder blitt strømmet uten at jeg har protestert på det.
Jeg tror det er mange der ute, og antakelig fler enn vi liker, som bruker både pigg og strøm i sin lydighetstrening av hunden, og at øvelser som f.eks. apport, rutinemessig blir lært inn ved bruk av disse. Hvis vi titter nedover mot kontinentet så er både pigg og strøm helt vanlig i trening av hund, og særlig i IPO og ringsport. De skrur ofte hundene sine så høyt at når de skal inn og utøve kontroll (dvs. lydighet) på hunden, så går det ikke uten å gå inn med svært kraftige korreksjoner. Selvfølgelig er det da effektivt med både pigg og strøm.
Helt uavhengig av Thereses blogginnlegg, så tittet jeg nylig på Leerburg.com som jeg fant for noen år siden. Det føles nesten som å lese om hundetrening for 20 år siden, bare med dagens teknologiske hjelpemidler. Man kan lese om de som strever med å lære hunden sin ting ved hjelp av godbiter, men de holder på med lokking, og shaping virker som om de ikke har hørt om. Det er et eget forum for trening av hund med e-collar (strømhalsbånd) og for noen år siden skrev en normann inn og lurte på om de viste om et sted man kunne få kjøpt trekk til pigghalsbånd (prong collar) slik at det ikke ble så lett synlig at man brukte det. Han fikk visst mye kritikk for det her til lands…
En kamerat av meg konkurrerte i Belgia for noen år siden og imponerte sine konkurrenter med en super slipp, selv i svært heite situasjoner (bitearbeid). Han forklarte dem at det hadde han lært inn med byttelek med kong. De trodde ikke på ham. De kunne ikke forstå at man kunne oppnå slikt med bruk av en kong.
Selv om bruk av strøm og pigg i Norge heldigvis er uakseptabelt i en treningssituasjon og spesielt i innlæring, så aksepterer de fleste at man kan bruke det under særskilte omstendigheter, som f.eks. saueavvening. Det kreves sågar enkelte steder at alle hunder skal ha kurs for å kunne gå løse overhode. Så vidt jeg vet må alle fuglehunder ha tatt et saueavvenningskurs for å kunne bli brukt på jakt.
Så kommer vi til hunder som er “ute av kontroll”. De finnes! Det finnes også hunder som har kommet så langt at man ikke innen rimelig tid kan får gode nok resultater ved bruk av positive metoder. Er det da mer akseptabelt? Hvis man kan oppnå at hunden kan komme under kontroll og dermed få større frihet ved å bruke svært harde korreksjoner, er det da ikke til beste for hunden?
Jeg har hørt flere historier som har fått meg til å tenke meg om flere ganger, der svært vanskelige hunder, med til dels heftige aggresjoner mot andre hunder, får så kraftige korrekser at de aldri gjør det igjen. Man tregner ikke være rakettforsker for å forstå at en slik korreks antakelig får hunden til å lure på om den er i ferd med å miste livet. Alikevel vil korreksen relativt sett vare i kort tid, og vil få ekstremt stor betydning for hundens videre frihet. Fra å være en hund som eier knapt kan holde igjen, til en hund som kan gå fri ved fot med andre hunder rundt seg så må man jo spørre seg om en slik korreksjon kanskje alikevel er bedre enn alternativet som ofte er avlivning eller et liv i total isolasjon.
Next entries »
