inicio mail me! sindicaci;ón

Innlegg i November, 2006

Audun er syk!

Etter en liten periode med kaldt vær ble det mildere og svært så fuktig her i Oslo. Siden jeg sitter å leser til eksamen, samt at jeg var borte en helg, ble Audun stående ute litt for lenge ute i regnværet. Da jeg så skulle ta han med på luftetur sammen med Tempo hadde han en fryktelig hoste og vi kom ikke avgårde! Han klarte rett og slett ikke å rikke seg av flekken!

Etter litt overtalelse så fikk han varmen igjen og vi kom oss opp i skogen. Slik pågikk det i noen dager, før stakkars Audun ble stående ute i det dårlige været i et par dager igjen uten at jeg kom for å varme han opp innimellom.

I dag tok jeg med Tempo og kameraet for å ta en tur oppi skogen til en forandring, men da var det ikke snakk om at Audun ville være med på notene. “HosteHosteHosteTikkTikkHosteHosteHosteTikkTikkTikkTikk” var alt han klarte å få frem. Jeg har tidligere klart å godsnakke litt med ham og tatt noen pauser slik at han kunne få igjen pusten, men i dag hjalp ingenting. Han var helt utladet og det var ikke noe futt og klem igjen.

Det ble altså ingen tur i skogen for oss i dag, og det ble nok en tur på fotballbanen med Tempo. Han synes det er topp han,  altså, men turen blir jo ikke så lang da. Kan ikke trene for mye heller, for da synes jeg mister intensiteten, selv om det begynner å bli veldig bra sånn jevnt over.

Nei, jeg får vel se om jeg ikke kan finne en liten hjertestarter og få Audun til doktoren, ellers blir livet (om mulig) ennå verre for stakkars Tempodyret!

audun.jpg

Audun og jeg  under lykkeligere omstendigheter!

Sekken med det rare i

I dag fikk Nullet endelig luftet hjernecellene sin litt da jeg dro en liten tur for å hilse på Margrete. Tempo lyste av iver og arbeidslyst og da Margrete kom med sekken sin var han ikke sen med å mase om å få titte oppi. Det har nemlig vært veldig spennede greier oppi der tidligere. Margrete er jo snill, og hun og Tempo stupte oppi sekken (ja, ikke sånn bokstavelig da) på leit etter spennede dingser! Et biteskinn! Stor drepelyst med påfølgende parade. Alt må stolt vises frem til Margrete. Etter at hun fjernet de plagsomme kjeglene som også lå oppi der kom det tennsiballer og gummiballer rekende på en fjøl. Tempo så stjerner og siden det går litt fort oppi hodet hans, så han faktisk ut som en hund med lettere stereotyp adferd der han plukket opp en ball, for umiddelbart å slippe den og plukke opp en annen. Deilig å se at han fikk litt utløp for litt innestengt energi.
Fikk da trent litt etter hvert, og selv om han var veldig høy i starten, og pep litt, så tar han seg mye fortere inn nå enn tidligere. Ble kommandert, og det er tydelig at jeg går bedre da. Da jeg gikk litt selv etterpå, så var det ikke like flott å se på. Blir litt passiv og om jeg ikke helt orker å holde intensiteten, så blir det ikke så bra.

Dro han litt lenger enn vanlig i dag, og det er bra. Måtte gjøre et par repetisjoner på noe “to skritt bak, to skritt høyre og venstre” og noe slikt, men selv om han stresset fælt oppi skallen der så er dette mye bedre enn da vi begynte her i vår. Da husker jeg jo tydelig at han ikke kunne få en kommando før han stod å halset i en halv time!

Lånte metallapporten også og la den forran ham for å trene opptak. Gikk bra tre ganger, og så bare hoppet han over den og kom spurtende inn. Han fikk den nå med seg etter et par slike til, men han er ikke veldig glad i den ekkle kalde, harde, tynne metallen. Opptaket og farten er bra, så fort han får det for seg at han skal ta den da…

Gjorde ikke så mye annet enn å trene litt mer på kryp’en, for det er ikke noen vits i å gjøre de helt store takene. Er fortsatt noen uker til jeg kan starte opp igjen treningen så det blir litt mer orden på ting. Blir mest aktivisering av de små grå.

Stakkars Tempo

Jeg har prioriteringen for en gangs skyld andre steder enn på hundetrening, og det fører til at Tempo går for lut og kaldt vann. Som regel har han i mine eksamensperioder klart seg relativt bra, men denne gangen gir jeg ham nok så lite at han begynner å gå på veggen.

Jeg har liten eller ingen energi til å trene noe særlig og å gå lange turer har jeg rett og slett ikke tid til. Da blir det slett altså! Det fører da altså med seg at Tempo begynner å mase og stresser også litt fordi han mangler aktivitet. Stort sett ligger han jo å hviler, men den noe eksplosjonsartede reaksjonen som kommer når jeg reiser meg for å hente kaffe, sier meg at alt ikke er som det skal oppi nøtta til Nullet. Bare et par uker til nå….

Han fikk seg en tur i hegen da, sidne vi var en tur i Lom for å spise god mat på Fossheim. Tok en god tur opp i fjellsiden der, og Tempo fikk løpt av seg litt energi. Han var dessverre skuffende lite tom på energi da vi kom tilbake, men jeg tror det må en uke med utpreget trening og hjernetrim nå får å lette på trykket.

På vei over Valdresflya tok jeg disse bildene mens vi suste avgårde i vinterlandskapet….

Next entries »