Oktober 30, 2006 at 10:28 · Filed under Alle innlegg, Brukshund, Felt, Lydighet
Ikke like enkelt alltid, men jeg synes det lille jeg har trent de siste dagene faktisk har vært ganske bra. Fått noen fine økter med fri ved fot og litt annet tjafs. Krypen blir stadig bedre også. Det ser nå ut til at jeg har funnet balansen på belønningen og det er ball servert liggende som han bare kan tygge litt på. Det har ført til at han nå har skjønt at han ikke skal sperre meg i front og har begynt å rette seg opp og krype rett fremover.
I dag har jeg trent litt på innkomst i feltet. Egentlig ser det vel ut som et vanlig felt, men det jeg forsøker å legge vekt på var ikke søket i seg selv, men altså innkomst. Blir mye ball og hensikten er å få ham til å sprinte alt han kan inn mot meg så fort han har plukket gjenstand. Jeg forsøkte å lure ham ved å legge gjenstander rimelig nær hverandre og etter hverandre for å se om han byttet gjenstand, men det så ikke ut som om han fikk ferten av noe når han allerede hadde en gjenstand, så jeg vet ikke helt hva som skjer og om han vil velge å bytte.
Jeg hoppet etter hvert også over innsittet, siden han kaster et par ganger på gjenstanden. Intensiteten er altså ikke høy nok, så jeg fokuserte mest på å belønne at han kommer raskt inn. Er jo samme prinsippet i apporten, og det ser ut til å fungere.
Synes jeg ser antydning til at han ikke følger opp fert alltid også, men fikk det vel egentlig ikke bekreftet. Må se mer på det. Mulig det også blir borte om jeg får opp suget etter ballen på innkomsten.
Ellers er det absolutt ikke noe å si på intensiteten i søket og arbeidsiver. Han jobber godt inne i feltet og jeg lar ham holde på siden han kontrollerer feltet godt og jobber fabelaktig i forhold til vinden. Jeg lurer på om jeg skal gå inn å styre ham litt, men han følger meg i bevegelsene mine på linja, så selv om jeg nok skal gå inn og lære ham at om jeg roper så lønner det å komme inn mot meg, men foreløpig velger jeg å fokusere på andre ting.
Ellers kan jeg bare si at livet ellers er totalt og grusomt fokusert på oppgaven å fullføre et altfor langt studie!
Oktober 26, 2006 at 11:20 · Filed under Alle innlegg, Brukshund, Fotodager, Helse, Lydighet
Vi holder fortsatt på med kjøkkenet, selv om det nå ser ut som et kjøkken, og da må man prioritere litt Hus & Heim om man skal få tid til å lese litt også. Blitt lite tid til trening altså. Droppet trening denne uken, og bare trent litt lydighet på egenhånd. Synes igjen jeg står litt stille på fri ved fot. Den ser nok bra ut, men føler ikke intensiteten blir høyere. Må nok får noen til å se på den. Håper at jeg ikke brygger på noe, selv om det kjennes slik ut. Frem med honning og varme omslag!
Trent litt på apporten. Den begynner å se veldig bra ut. Her er det bare å kjøre på med mengde så skal nok det blir en tier. Stå under innkalling jobber jeg fortsatt med. Setter min lit til de som mener at han skal koble etter hvert, og han viser jo tegn til læring. Tar imidlertid litt tid, men vi har jo vinter’n…
Ellers var vi på hyttetur i helga som var, og det var ordentlig deilig! Tempo var veldig hjelpsom og bar vedkubber og kvist da de hogg ved som verst. Han ble bundet da motorsaga kom frem, men ellers løp han rundt med ett eller annet hele tiden. Han hadde fått en liten basketball av meg. Bare for at jeg skulle se at han punkterte den *humrehumre* Det tok omtrent ti sekunder, så var den i bærbar tilstand.
På mandag kveld ble han altså dårlig og ville ikke ha maten sin (dvs jeg beordret ham til å spise den). Den kom i retur morgenen etter. Både kastet opp og hadde skikkleig dårlig mage. Ordentlig tufs var han. Heldigvis varte det ikke så lenge, så på kvelde på tirsdag stod han og hovret over matskålen sin og forventet et større måltid. Noe han selvfølgelig ikke fikk. Det er vel ikke nødvendig å si at maten i går kveld gikk ned på høykant!
Forsøkte meg foresten på en liten lydighetøkt i går også, men det var lite piff, og jeg mistenker at et par dager uten mat og en aldri så liten diarè på kjøpet hadde en effekt. Han hadde dessuten løpt tulling med mallen Indi først, så han hadde nok rimelig lavt blodsukker.
Kameraet var selvfølgelig med på den nå så sjeldne solskinnsdagen!
Oktober 23, 2006 at 9:47 · Filed under Alle innlegg, Fotodager
Noen ganger er han bare søtere!
