Innlegg i April, 2006
April 30, 2006 at 2:08 · Filed under Alle innlegg, Brukshund, Fotodager, Under lupen
Ja, vi har altså vært på skitur i Jotunheimen denne påsken, noe som viste seg å sette min fysikk på prøve. Jeg er jo en av de som altså ikke er født med ski på beina. Jeg minns en lang nedoverbakke der jeg ga utrykket “kast i kast” ny mening. I tillegg er ikke kroppen alltid like samarbeidsvillig, så det var ikke alltid Yngvil var i sitt mest yndige humør. Når Sambo (som da tilhører den gruppen mennesker som er født med ski på beina) suser avgårde i front og synes livet bare er herlig så hjelper ikke akkurat det på bannskapen 
Jeg hadde ringt på forhånd og sjekket om det var greit å ta med hund inn på rommene, og overraskene nok så var det ikke noe problem. Det eneste de stort sett lurte på var om han var stille på rommet, og det er han jo. Vel, alt er jo relativt. Fikk ikke sove så mye de første to nettene, for Tempo var overbevist om at alle som gikk forbi var i ferd med å bryte seg inn, og dermed måtte han jo varsle. Etterhvert gikk det bedre og det kan jo ha noe med at han ble rimelig sliten etter hvert.
Tempo taklet turen veldig bra. Var litt bekymret over potene hans som ikke tålte overgangen snø/asfalt veldig godt og hadde en del slitasje og var veldig sårbeint. Rekvirerte som dere kanskje har fått med dere flere varianter av tykke potesokker, men ingen av de ble med på turen Han fikk på hundekjørersokker, og de fungerte veldig bra.
Han gikk en del på bakskiene våre, og siden alle har stålkanter så ble siden av frempotene nesten helt barbert av slitasjen. Da det var igjen en kilometer til bilen klarte han selvfølgelig å kutte seg, og det så ut som om noen hadde blitt drept i løypa Ikke akkurat vanskelig å se blod i helt hvt snø. Tempo merket seg ikke av det og det splættet rundt omkring. Han fikk etterhvert på seg en skikkelig feltbandasje og det tok ikke mange dagene før det var greit å gå uten noen ting.
Hna ble gankse sliten på turen, men det er jo ikke rart når man må ha kontroll på absolutt alle i gruppa, og gruppa er spredt. I nedoverbakke går det jo også rimelig fort på ski, og Tempo fulgte på, så det ble en del løping. På slutten av turen slo noen instinkter inn også, og når han skulle sette seg så gravde han seg en grop først Skikkelig sliten var han da.
Jeg hadde han for det meste løs. Han er helt uproblematisk slik sett og går hverken bort til folk eller dyr. Ikke stikker han avgårde på jakt heller (ikke for at det var så mye å jakte på der da…). Det er jo egentlig båndtvang, men for at han ikke skulle slite seg helt ut fordi han hadde en person å trekke på i tillegg, så var det veldig greit å ha ham løs. Var litt redd for at folk skulle kommentere, men det var ingen som sa noe på det. Tvert imot syntes de det var koselig å se hund i løypa.
Det ble en kjempefin tur, dog noe slitsom, og det første jeg skal gjøre når jeg våkmer på tirsdag er å bestille time hos fysioterapeut! Begynner å bli gammel, tydeligvis. Enkelte ledd er allerede klare for geriatrisk avdeling
Se bildene fra turen!
April 28, 2006 at 7:02 · Filed under Alle innlegg, Under lupen
Jeg har altså hverken dødd, blitt syk eller på annen måte havnet i uløkka. Jeg har rett og slett vært på påskeferie en uke, før jeg ble tvunget til å tilbringe to uker på på en campingplass utenfor Sandnes etter et hasardiøs biltur over fjellet på sommerdekk (det snødde selvfølgelig, og turen tok 11 timer).
Vi hadde slakteripraksis, så nå er jeg altså kvalifisert til å vurdere slakt og bestemme om det egner seg til bålet eller menneskemat (kjekt i disse E. coli-tider). Mislikte sterkt å være der. Ikke for at stedet er utrivelig, tvert imot. Stavanger er en av de triveligste byene jeg har vært i (for de som er dårlig i geografi ligger Sandnes rett utenfor Stavanger), men fordi det var sinnsykt mye dødtid, og jeg mye heller ville vært hjemme og trent hund nå som våren er her.
Å være på slakteri var helt greit egentlig, selv om løsningene på det ene slakteriet hva avliving av gris angår. Jeg har ikke noe imot blod og død, men å se på driving med elektrisk stav fordi grisene nektet å gå inn i “fella” ble litt for mye for meg et øyeblikk der og meg måtte konse hardt for ikke å felle noen tårer. De har heldigvis bestilt ny “felle” (de kalles for grisefelle) og vi fikk se en på et annet slakteri som grisene gikk frivillig inn i, og det var noe helt annet. En utrolig forskjell på stressnivået på grisene.
Jeg kommer tilbake til fjellturen vi hadde i påsken og jeg har selvfølgelig tatt massse bilder som dere skal få se.
April 6, 2006 at 12:56 · Filed under Alle innlegg, Fotodager, Helse
Det ser ut som om neoprensokkene fungerer etter intensjonen her og han går veldig mye bedre ute med de nå. Takker forøvrig Maria for det generøse tilbudet om å låne noen andre neoprensokker! Jeg var faktisk på utkikk etter akkurat den typen, men fant de ikke, så da ble det disse her. De er litt glatte, for det er bare sånn jukseskinn under, så dine er nok bedre. Large bli dessverre litt for lite for pailabbene til Tempo (XL), ellers hadde jeg vært bortom for å avhente allerede Siden jeg er utstyrsfreak, og kun vil ha det beste, så irriterer det meg faktisk litt nå at jeg ikke fikk tak i de som du har. Vet ikke om jeg helt klarer å komme over det før Tempo er grodd igjen.
De har alikevel foreløpig gjort Kjetil sine dystre spådommer til skamme og holder seg fint på plass, i alle fall på en vanlig luftetur. Har ingen tro på at de kommer til å holde seg på dersom vi skulle drive med itt mer utagerende aktiviteter. Det skal vi jeg selvfølgelig ikke, for han har jo sår på poten, noe som skal hele så mye som mulig før “ekspedisjonen” til Jotunheimen. Teller fortsatt litt på knappene om det er fornuftig å ta ham med, men har heller ikke truffet særlige andre tiltak…
Mens jeg aliievel skriver, så vil jeg bare forsikre Margrete nok en gang om at jeg lover å droppe markøren og begynne å trene ruta! Jeg har jo i utgangspunktet ingen ambisjoner innen LP, og derfor tenkte jeg at PØTTSANN! Kommer meg aldri opp i kl. 3 alikevel. Skader jo ikke å ta høyde for at man ombestemmer seg heller da
Til slutt et bilde av Tempodyret som i dag fikk pakke fra canis.no. Jeg har jo skrevet ett eller annet der som tydeligvis har resultert i et gavekort på den enorme summen av 50,- spenn. Jeg fant noe av det billigste de hadde, nemlig et pipepinnsvin, som dumpet ned i postkassa i dag. Tempo syntes det var fantastisk frustrerende med den pipelyden. Kom i kjempekonflikt, for han ville jo gjerne ha denne nye, fine, gule leka, men den var jo litt ekkel med den lyden. Hva man gjør da? Jo, da klemmer man på den så den piper, og så klager man høylydt på det etterpå!
Den var litt ekkel denne og det ble mye piping, både fra pinnsvinet og fra Tempo.
Next entries »
