inicio mail me! sindicaci;ón

Innlegg i September, 2005

Rimadyl gjør susen!

Tempo er nå helt haltfri, og jeg må bare si at piller gjær susen gitt! Jeg husker en gang Ludvig forstrakk seg og ble halt, og det tok ikke mindre enn 4 uker før han i det hele tatt kunne gjøre annet enn å gå tanteturer. Tempo overlevde en aldri så liten lydighetsøkt i går uten å vise tegn til å stivne eller halte, så dette er supert!
I kveld får vi besøk av Chica, kjøter’n til fatter’n, som skal være her en uke. Siden jeg forventer litt liv og røre, så skal Tempo får lov til å gå på Rimadyl noen dager til. Better safe than sorry! Lover forresten å ta bilder av Chica, for hun må bare sees! Overbevise om at hun er en blændings mellom ape og hund. Pratsom liten sak i alle fall. Ingen tvil når hun er misfornøyd med tingenes tilstand!

En liten løpetur

Nå er det vel omtrent en uke siden Tempo forstrakk seg (eller hva det nå var) og han har nå gått over til en litt mindre dose med Rimadyl. Han er fortsatt litt halt (1 grad), men i dag fikk han lov til å løpe litt løs. Tok han med oppi Maridalen for å la ham boltre seg litt på et jorde. Flatt underlag i alle fall. Som forventet ble det løping for løpingens skyld, og når ballen kom frem gikk han en fri ved fot som han aldri har gjort før (noe som jo ikke er uvanlig etter et lengre treningsopphold). Kastet ikke ballen, da. Litt vett hadde jeg jo i skallen, men han var like lykkelig bare han fikk lov til å hoppe litt rundt med den.
Var veldig spent på om han kom til å stivne i bilen på vei hjem, men det ser ut til å ha gått bra, for han var ikke veldig mye haltere etterpå, så det er bra. Forhåpentligvis så er han like fin i kveld også.

Ukas arbeid overstått

Det er jo egentlig utrolig kipt å være på hundekurs med en hund som ikke kan gjøre annet enn å ligge i bilen. Har da vært figurant og gått spor og observert de andre. Det er jo nyttig det, men skulle jo gjerne ha gjort litt selv også da.
De gikk igjennom spor som de vekslet på å gå (der jeg var “den jagede”). Sporet var over 2 kilometer langt, på GPS’en, så det var vel litt lengre i virkeligheten. De mistet meg på slutten (en flat som var veldig glad i vann valgte å ta seg en dukkert i stedet), men det var ganske morsomt alikevel. Forsåvidt glad for at jeg ikke gikk der med Tempo, for han hadde jo friket ut av at noen hadde stjålet sporet hans og i det tette krattet som var i området, så er det ikke særlig behagelig å henge som et slips etter bikkja.
De testet også ut hvordan det var med lyttepost, og der lurer jeg også på hvordan Tempo hadde gjort det. Så fort han skjønner at noe som ligner på brukshundsport er i gjære, så har han jo ikke akkurat tendensen til å være stille, så det kunne jo tatt sin tid før figurantene klarte å trenge igjennom lydmuren til Tempo. På lyttepost skal man nemlig følge med på hunden om den hører noe ute i terrenget. Visstnok ikke en helt uvanlig greie derom man leter etter små barn. De har nemlig en tendens til å gjemme seg godt når de hører lyder, og så bevege seg igjen når alt har blitt stille igjen. Synes jeg ser Tempo sitte stille og rolig å bare lytte inn i skogen…
På slutten av dagen i dag, så fikk han gått et ørlite asfaltspor (25 meter langt. WOW!). Et litt teit opplegg av instruktør, synes jeg, for han har gått asfaltspor før så å gi ham et helt ferskt spor, det blir bare rotete. Gikk greit, men jeg er ikke tilhenger av helt ferske spor ved innlæring. Sporet blir jo bare flere meter bredt, og da kan man ikke samtidig kreve at hunden går midt i fotsporene. Jaja, samma det. Han fikk nå luftet hjernecellene sine litt i alle fall ;-)
Han er mye bedre enn han var, men halter fremdeles når han ikke tenker på å gå spor og slikt, for da driter han jo i det. Går fortsatt på Rimadyl, og skal gjøre det en uke til (hilsen meg!).

Next entries »