Kenneltreff og andre innertiere
Jeg har altså tilbrakt den siste uken på Sølen. For de som ikke har vært der, så ligger det like ved grensen til Sverige, og overfor Engerdal og Trysil. Det eneste man har der er et motell, en bensinpumpe og en campinplass, og masse, masse åpent terreng å trene i. For oss hundefolk er det jo ikke stort mer man trenger!
Vi trente både lydighet, spor, felt og rundering, men vårt lag hadde fokus på spor og rundering. Kort fortalt fikk jeg en opptur på sporet, som fort ble knust av nedturer i runderingsløypa og en avsindig nedtur på apellbanen. Vel, så ille er det jo faktisk ikke, men man har jo sin stolthet, og selv om jeg ikke har mange gener som styrer konkurranseinstinktet, så har jeg jo noen!
I runderingen så ble det tidlig avslørt at jeg har korrigert ham i runderingsløypa. Med korrigering mener jeg at jeg har avbrutt ham og sendt på nytt fordi retningen ikke har vært bra nok. Vel, mange synes dette høres logisk ut, men det har altså resultert i at dyret stopper og spør om retningen er grei, og slik skal det jo ikke være. En annen ting som ble avslørt (les: de jeg trente med sier det uten at jeg har nevnt noe om det tidligere), er at jeg har hatt for dårlige figuranter. Når Tempo får fire figuranter på rappen, og faller i intensitet, så er det to mulige årsaker, nemlig for dårlige figuranter, og/eller for dårlig forsterker. Ja, nå må jeg jo nevne at han må ha kondisen til å løpe som en gal frem og tilbake, noe han ikke har etter å ha stått i ro i mange uker.
Når han i tillegg nekter å gå fri ved fot på konkurransen, så blir jeg jo veldig betenkt! Nå skal jeg ikke rippe for mye opp i apellhendelsen (i fare for å falle inn i en dyp depresjon), men han var altså ikke i en lydighetssituasjon i det hele tatt, og det var null intensitet og han fulgte ikke en gang foten. Han bare gikk rett frem og var helt “off”. Man kan jo spekulere på årsakene. Jeg var dødstrøtt og orket ikke engasjere nok, det stod folk helt oppi der vi gikk, det var midt på campingplassen, han hadde aldri gått lydighet der før osv. osv. Uansett årsak så blir konklusjonen at forsterkeren ikke er god nok. MBD-ballene som jeg har trodde jeg var gullegode, men når jeg ikke er engasjerende, og verden forøvrig ikke ser ut som fotballbanen på Fagerborg skole, ja, da holder det altså ikke. Hadde jeg vært flinkere til å jobbe opp en forsterker, eller flere, så hadde det ikke spilt noen rolle om vi gikk i en ring omgitt av giraffer! Hvis jeg da tenker tilbake på runderingen, og at Tempo mildt sagt er en usosial type, så er det jo ikke rart om figurantarbeidet blir noe kinkig. Javel, så kan man med gode figuranter oppnå mye, men nå kan jeg telle på en hånd de som jeg har tilgjengelig som “oppfyller kravene”.
Jeg har jo blitt fortalt det før hvor viktig det er med forsterker, men jeg trodde jeg hadde en helt grei forsterker (jada, bevisst ordvalg). Det funket jo fint for meg og for gode figuranter. Han har jakt og om man bare gidder å løfte på kroppen og være litt aktiv, så er det ikke så vanskelig å engasjere ham. Alikevel er det altså bare en håndfull personer jeg har trent med som får Tempo til å returnere med lekene for å få mer! Jeg står fortsatt ved at det er for mange figuranter som ikke gidder å gjøre jobben. Kanskje de egentlig ikke liker å leke med hunder, det er i alle fall veldig få som åpenbart synes det er veldig morsomt, og det må da ha effekt på hundene som du leker med? En stor del av årsaken er vel også at fokusen for sjelden ligger på figurantarbeidet. Figurantene er det eneste vi har! Det er bare en årsak til at hundene løper ut i runderingsløypa, og det er for å finne figurant. Er ikke den interessant, ja, da er det da ingen vits i å rundere! Da bør nemlig den figuranten ha noe som den hunden interesserer seg for og vite å bruke det på riktig måte. Om figuranten ikke har riktig forsterker, og atpåtil bruker den feil, ja, da kan man fort gjøre mer skade enn gavn!
Jeg er altså tilbake der jeg var i vår, der jeg påstod at det manglet på figurantsiden i runderingen, og jeg innser at jeg har veket fra flere av mine prinsipper, og kanskje ikke egentlig har forstått betydningen av de fullt og helt selv heller, der jeg sier at belønningen alltid skal være den beste hunden kan få, og om hunden feiler, så må man planlegge bedre neste gang, og ikke skylde på hunden og avbryte den.
Når jeg nå, forhåpentigvis, har innsett disse poengene, så dro jeg da opp i Maridalen i dag for å leke og gå et spor. Laget meg et par filler med snor i og Tempo fikk jakte på de. Forsøkte å snappe de fra ham, men han er kjapp, så ikke så lett. Han har heller ikke helt den “gale” fokusen mot filla når han nektes å ta den om jeg holder i halsbåndet. Forsøkte å binde ham til et tre og på den måten kontrollere det bedre, men jeg tror han syntes det var ubehagelig når bråstoppen kom (hadde sele på), så det droppet jeg. Kjørte et par-tre økter og sa til meg selv at å bygge ham opp tar tid 
Hadde lagt et spor på en 500 meter eller så, og gikk det etter en tre kvarter. Orket ikke vente lenger. Det er jo nettopp dette som er problemet med meg og spor. Må kjøre et stykke, og så gidder jeg ikke vente lenge nok. Hadde lagt MBD-ballene med gjevne mellomrom og flere vinkler. På slutten hadde jeg til og med tatt sjansen på å krysse mitt eget spor. Har hatt lyst til å prøve det lenge, men har ikke tatt sjansen. Nå var vinden fin, og vi er jo “i siget” på spor om dagen, så da tok jeg sjansen. Tydelig at sporet var i ferskeste laget, men stort sett gikk han veldig fint. Enkelte vinkler ble noe runde, men han går de mye bedre nå enn før. Det vi gjorde på Sølen var nemlig å gi ham konkurranse om ballene i sporet ved at jeg markerer ballene, og så korter inn på lina og forsøker å ta de fra ham når han får ferten at de i sporet. Det har gikk han et voldsomt sug i sporet, og han går mer nøyaktig og med en mye bedre konsentrasjon.
Da vi kom til krysningen, så sjekket han veldig og hadde nok gått på baksporet hadde jeg ikke holdt ham igjen, men det tok ikke mange sekundene før han fortsatte fremover. Jeg skrøt masse av ham og da så jeg at han formelig vokste i sporet! Har vel egentlig ikke tenke over at jeg kan påvirke han i positiv retning i sporet på den måten før, så da fortsatte jeg selvfølgelig med det og han forbedret faktisk sporgangen sin! Veldig pussig å se, og da vi kom tilbake til krysningen så gikk han bare rett over. Veldig fornøyd med sporet!
Vært mye læring i det siste, så nå får vi håpe at jeg klarer å huske det vesentlige og ikke viker fra prinsippene igjen! Når det gjelder konkurransen så fikk vi 10 på sporet, 9 på runderingen (så det er jo ikke så ille da), 10 på fellesdekken (3 minutter med synlig fører), 6 på apporten (isj!), jeg brøt fri ved fot og husker ikke på innkallingen, men den var høvelig bra, men med litt skjev sitt tror jeg.
