Innlegg i Januar, 2005
Januar 20, 2005 at 3:13 · Filed under Alle innlegg, Lydighet
Endelig begynt med den ryggingen som jeg har mast på en stund nå. Han skjønte ikke stort da jeg prøvde det første gang, men i dag så det ut til at han begynte å ane hva jeg mente. Han har litt problemer med å reise seg fra utgansstillingen, siden den er drillet ganske bra nå. Når han først reiser seg så går det ganske så bra. Litt klumsete blir han jo, siden han ikke ser noe der bak og slettes ikke har kontroll på bakpotene. Han hopper av og til bakover, men på slutten i dag rygget han riktig så fint mens han så på meg. Han skjønner det nok ganske fort tenker jeg.
Bruker fortsatt turene til å trene lydighet og lydhørhet. Rett ut fra døra har han bare “Herregud, så tissatrengt jeg er” på hjernen, men etterpå så er han ganske på. Jeg har vært kanske flink til å trene på at han ikke skal trekke i båndet, så der begynner han også å bli bedre. Det tvinger han også til å alltid ha et lite øye med hvor jeg er, så det er jo nyttig. Forsøker også å presse inn en “høyre” og en “venstre” når vi går til høyre og venstre. Kan jo hende han skjønner det hvis jeg gjør det lenge nok ;o)
Har slitt en stund med anstands-stå, for det har virket som om at han rett og slett ikke klarer å lære det. Nå skal det også sies at jeg nok ikke er verdens beste trener, og forventer kanskje litt for mye, med litt for lite (riktig) trening. Alikevel, så fant jeg ut at i alle fall èn faktor var at jeg stod å holdt kongen i hånden. Jeg gjør gjerne det når jeg begynner å lære inn en øvelse, rett og slett for å slippe å dra den opp av lomma (går for sent). Etterhvert putter jeg den i lomma, noe som jeg ikke har sett gjør store forskjellen, før nå. Synes av kongen gjorde at han fokuserte totalt på den, mens når jeg puttet den ut av synet, så konsentrerte han seg om meg i stedet. Mulig det er selvsagt for noen, men stort sett ellers så kikker han på meg, nesten uansett hvor mye kongen dingler foran ham.
Han tar også ørsmå skritt i riktig retning når det gjelder apporten. Han bærer nå hansken min opp trappen fire etasjer uten å tygge, og setter seg og leverer foran meg ved døra. Dette er riktignok eneste stedet han gjør det, så jeg har begynt å få ham til å sette seg med kongen ute, og også holde hansken og bytte den med kongen. Det går bra, og det er bare å holde det der til jeg tror han er rimelig sikker, før jeg fortsetter til neste steg.
Januar 19, 2005 at 8:55 · Filed under Alle innlegg, Helse, Under lupen
Ikke så mye som skjer med Tempo om dagen, stakkar. Han har jo hatt omgangssyke, men i dag ble han friskmeldt. Ingen oppkast, og bæsjen er fast, dog noe gul fortsatt;o)
Jeg har tenkt masse på dette med trening, og jeg har kommet til at jeg nok må prioritere skolen dette semesteret. Kommet til å trene, men jeg hadde jo i utgangspunktet virkelig tenkt til å legge inn støtet nå, men jeg tror det slaget får vente. Jeg får se hvordan det blir, men jeg skal nå forsøke å komme meg på trenin i helga, så kansje jeg omprioriterer. Det er bare det at jeg har så vanvittig mye pensum å lese frem til juni. Det er patologi som står på programmet. For å gjøre et digert fag om til en kort historie, så går det ut på å vite hvordan alle sykdommer ser ut inne i kroppen, og hva de kommer av. Tro meg: det er mye disse dyra våre kan ha mye rart!
Det minner meg om en historie som en foreleser fortalte oss. Vi hadde han da vi hadde fødselskurs her i forrige uke, og han fortalte oss flere av sine mer eller mindre bisarre historier om dyrebabyer som han hadde forløst. En av disse gangene så kom det tarmer ut av skjeden til kua. Det høres jo unektelig ikke bra ut, for det kan jo faktisk være kuas! Det viste seg “heldigvis” å være fosterets (man kaller det foster helt til det er født). Da han stakk inn hånda viste det seg også at fosteret (kalven) led av en alvorlig utviklingsdefekt: Den var vrengt! Nå må jeg forklare litt hvordan vi alle blir til: Tidlig, mens vi ennå er embryo, så er vi liksom delt i to og brettet ut. Så foldes disse to sidene sammen, og vi får, ja, nettopp to sider, med en arm, ett bein, en ansiktshalvdel på hver. Denne kalven hadde da på mystisk vis blitt brettet feil vei, så innsiden kom ut (en vrengt polvott om du vil), og alt funket! Når han da stakk hånden inn for å sjekke hva som var galt (kalven kom jo ikke ut) så stod han derfor plutselig med hjertet bankende i hånden!
Det skal vel ikke mye fantasi til for å skjønne at denne kalven ikke overlevde utenfor moren, men en skikkelig spendtig historie fra virkeligheten alikevel ;o)
Januar 16, 2005 at 8:44 · Filed under Alle innlegg, Brukshund, Lydighet, Under lupen
Ja, i går møtte altså jeg og Tempo Margrete og Kristin for å trene litt lydighet. Det ble ikke så fryktelig mye trening, men veldig kjekt å få noen til å se på. Tempo er jo ikke så godt vant, så han var jo litt ukonsentrert, men syns han var flink ellers. Trente litt fri ved fot, og særlig sitten ved fot. Han setter seg ikke skikkelig nedpå, så han ble klikket litt for det. Vanskelig for meg å sjekke slikt ;o) Synes virkelig han har forbedret posisjonen sin nå, og jeg få se å begynne å terpe på andre ting nå, som f.eks. utholdenhet under øvelsene (sitte lenge på plass og slikt) Må helt klart skremme meg selv ut så jeg får trent sammen med andre også. Han er ikke så veldig interessert, men litt i starten, så han trenger litt tilvenning og nye omgivelsr å trene i. Har lagt ut bilder fra treningsøkten.
Natt til å går så ble Tempo dårlig. Jeg fôret sent og det var midt på natten da jeg våknet av et “plask”. Jaja, tenkte jeg, tørker opp spyet i morgen. Enda litt sendere så kastet han opp igjen, og da stod jeg opp og fant en skikkelig pøl med mat og vann. Ikke noe magesyre slik som det pleier å være når han kaster opp. Tørket nå opp det, og gikk å la meg igjen. Da vi møtte Margrete og Kristin på treningen så hadde han også skikkelig diaré. Vanndig og med gul farge. Stakkars gutten har fått omgangssyke!
Utpå kvelden ble han skikkelig slapp og orket nesten ikke å gå på tur. Han er bedre i dag, men ikke helt i toppform nå heller. Zizco til Margrete har hatt noe lignende, så det kan jo være noe som går. Hvis han ikke blir bedre til i morgen, så tar jeg med en liten prøve til skolen og får den analysert. Litt nysgjerrig på hva det kan være også, selvsagt ;o)
Nå sitter jeg og brenner alle bildene mine over på CD’er. Tar en evighet, for det her jo blitt noen bilder, men jammen er det surt om maskinen skulle kræsje, og så sitter man igjen med ittno’! Det er forøvrig ikke bare Tempo som er syk. Jeg sitter med forkjølelse og halsbetennesle, og maskinen her har vært psyk i mange månder. Skjermen blir rød, grønn og gul om hverandre og feilmeldinger popper opp til stadighet. På tide å reinstallere…
Next entries »
