Treningshelg på Kongsberg

Oktober 31, 2004 at 10:23 · Filed under Alle innlegg, Brukshund, Lydighet, Rundering

Jau jau, da er treningshelgen unnagjort, og det var jo en vellykket affære ;o) Jeg fikk prøvd litt forskjellige belønningsformer på Tempo, og undervist figurantene litt, og det tror jeg gjorde mye for ham. Tok oppfordringen fra Erik, og prentet inn i hjernene på mine lagkamerater at da skulle kjøre jaktlek med ham før han fikk sjans til å få fatt i leka, og det så ut til å få opp farten på ham. Det ser også ut til at bitepølse og biteskinn er det som gjelder. Særlig biteskinn. Da komper han bra, og jeg ser det på runderingen at intensiteten og motivasjonen for å finne figuranten er bedre. Det går fort nok fra før av, men han har ikke slurvet med slagene, og jobbet godt mot fert, og har i det hele tatt hatt en høyere interesse mot figurant. I dag runderte han på B-nivå på ukjent oppgave (200 m. 3 figuranter og veldig kuppert terreng) og hadde flotte passeringer og god jevn fart. Meldte som bare det og rutinen han har fått etter hvert slo tydelig igjennom når figurantene hadde det han ville ha.

Jeg må huske på dette, siden jeg må være selektiv på figurantene og “trene” de opp til å være overbevisende overfor Tempo. Jeg ser stor forkskjell på de figurantene som tror mere bråk er mere lek, og på de som oppriktig er stolte av Tempo fordi han har gjort et bra funn, og som liker å leke og bruke litt energi på å leke. Han er så stødig at med mindre man virkelig vier ham oppmerksomhet og kjemper om leka (og ikke bare later som om han har vunnet leka), så driter han i det. Leke med den skinnfilla klarer han fint på egenhånd, og hva trenger man vel figuranter til om de bare holder fast i snora?

Eneste problemet er at dersom jeg må være så selektiv med figurantene, så vil jeg antakelig få en mangel på de, og det er jo ikke noe positivt. Jeg har fått forslag om å bruke to baller eller konger (og her hos meg så må det være snor i de så jeg kan nappe de opp igjen om han svelger de…), siden det er enklere for figurantene, men jeg ser ikke helt at det skal være lite artig for Tempo som den leken han har hatt i helga. Slik jeg ser det nemlig, så har det noe med hvor villig figuranten er til å bruke seg selv i belønningen. Det er ikke uten grunn at de som tør å være klovner er de beste figurantene. Med mindre du har en pølsehund, så skal man bli sliten av å være figurant!

En annen liten morsomhet, som jeg fikk vite i helga, var at Tempo gjorde den beste MH’en av de i kullet hans, så det var jo morsomt ;o) Har fått kikket på de andres resultater nå, og jeg synes virkelig at de har gjort det bra alle sammen, og nr.2 ligger rett i rompa på Tempo, så her kan det liksågodt ha vært tilfeldigheter som har spillt inn.

Comments

Lydighet og belønning

Oktober 28, 2004 at 10:22 · Filed under Alle innlegg, Brukshund, Lydighet

Tja, da får jeg vel skrible ned noe her igjen da. Bortsett fra MH’en, så har det jo ikke skjedd så mye da. Trent litt lydighet, og noe nødvendig “gå pent i bånd og hold deg i skinnet!”. Dekken går veldig bra nå, og i dag lå han stødig og godt i 2 minutter, så nå går det virkelig riktig vei! Har jobbet litt med kryp også, og det går fremover der også. Vel, fremover er kanskje ikke helt riktig, for det er jo bare ett kryp, og knapt det. Belønner for at han holder seg lav, og der tror jeg vi skal holde oss en god stund til.

På turen til Sverige så tok Erik tak i meg, og avslørte samtidig at han er her inne og sniker på siden min ;o) Han mente at jeg tenker for mye. Han har nok rett i det, men av og til så er det lett å bli usikker i sin egen uerfarenhet. Han poengtere dette med rett belønning, for rett adfert, til rett tid, og selv om det er banalt enkelt, så har nok flere enn meg godt av å bli minnet på slikt av og til ;o)

Etter MH-testen så kom han bort til meg igjen, og vi snakket litt om dette med belønning til Tempo. Han mente at grunnen til at Tempo ikke melder, og ikke går langt nok ut, er fordi figurantene ikke har den optimale belønningen for ham. Jeg har jo spekulert litt inne i lillehjernen min på dette. Som noen kanskje vet, så har ting i lillehjernen litt problemer med å komme seg over i storehjernen og bli til noe mer, så jeg har liksom ikke kommet lenger (ref: jeg tenker for mye, og lenge). Han mente videre at løsningen kunne være å la ham få jakte mer før han fikk bitepølsa, for på den måten å ikke hoppe over et naturlig ledd i jakten på et bytte: Søk, jakt, bitt. Tempo er jo veldig glad i jakt, og der ser jeg jo når jeg drar frem frisbien. Han synes rett og slett det er helt konge!

I dag dro jeg derfor med meg et biteskinn med opp på fotballbanen og lot ham få jakte en god stund før han fikk tak i den. Bittet hans er jo fælt, og han bytter grep ofte. Jeg prøver å dra i filla hele tiden slik at han kanskje mister den når han bytter grep, men fytti! Å dra i 35 kilo i lengre tid genererer en del melkesyre! En ting var alikevel sikkert: Han kampet som bare det, og gikk en sjeldent bra fri ved fot;o)

Når drar jeg til Kongsberg på treningshelg med laget, så da skal jeg vise mine lagkamerater hvorda jeg gjør det, og la de prøve seg på ham selv. Problemet er nemlig at han er så utrolig lite interessert i folk at det å finne de gjør absolutt ingenting for ham. Belønningen må derfor være toppere enn toppers!

Comments

MH i Kungälv

Oktober 24, 2004 at 11:46 · Filed under Alle innlegg, Brukshund

I oktober 2004 dro vi til Kungälv og MH-testet hele Cargfjell’s C-kull. Tempo gjorde det bra, og om du
peker på Tempo’s resultater, så kan du lese om hvert enkelt moment.

Du kan også lese dommerens kommentarer om Tempo’s gjennomføring av testen.

Her kommer dommer Elisabeth Staaf’s kommentarer om Tempo, som jeg har skrevet
over fra videoen.

Har oversatt det hele til norsk, selv om noen ord har forblitt på svensk i
mangel av noe bedre på norsk…

Ja, da har vi sett Tempo, og han gjør jo ære på sitt navn. Denne her
hunden ligger litt høyere i intensitet (Calle,
aka. Bølla, var forrige og første hund ut) og det ser man jo littegran
da, for han er jo ganske temperamentsfull. Han vil jo gjerne at det skal skje
ting hele tiden. Du ser han veksler veldig fort og er veldig våken, det går
veldig fort. Han har litt problemer med å slippe avstandsleken, for der var det
veldig morsomt, men han løser jo allt veldig fint.

Så vil jeg si at i protokollen så står det at han er åpen og tilgjengelig,
for det er jo det han viser, men jeg vil bare si til deg at det tror jeg ikke
riktig at han er. Han er ikke den hunden som sier spontant "hei". Han er mer på
den måten at han sier "Klapp meg, men…". Det bryr han ikke så veldig. Det ser
vi på hans kontakten med figurantene. Det ser man bl.a. på spøkelsene. han var
altså.. Han har ikke noe problem med å løse dette her, for det er det første han
gjør når du slipper ham, men han har jo ikke det her "Hallo!". Han er så rask i
det han gjør. Slik at man ikke tror at han hadde problemer med dette her, for
det hadde han ikke. Det er mennekser, ikke sant, og det interesserer han ikke…
Jo! Når det finnes en leke, da er det morsomt!>

Men som sagt så er å hilse det første han gjør. Du fører ham på en veldig
god måte. Du er akkurat passe for den hunden. Rolig og sanset, og det trenger
han. Kikker vi på samarbeidet, så tror jeg… Her er det jo et annet menneske
inne i det her da, og han tilbyr jo litt, og jeg tror han vil gjøre det, så
lenge det gagner han. Håndteringen på samme vis. Det er helt OK, han synes det
er bra. Han står så lenge man forteller ham hva det er man skal gjøre. man får
være tydelig mot ham.

Lekelyst. Han har en bra lekelyst. Han gripande…. Han er litt løs i
bittet og jakten derimot.. Drakampen er bra. Så fort han får litt motstand, og
det så vi også på lilleharen. Kjempefin fart, og på samme måte når han skal
gripe første gangen, og det lille rykket i haren kommer i helt riktig øyeblikk,
og da tar han den. Andre gangen er han jo klokkeren. Det er det her med at så
fort det beveger på seg, så…

Ser vi på det å stå stille, så synes han jo at det er litt trist, og da sier
han jo "kom igjen nå mor!", men han sanser seg alikevel. I hovedsak er han jo
rolig, i alle fall i momentet, men du vat jo hva slags type hund du har.

Ser vi på avstandsleken, det var det her som han syntes var veldig
morsomt. så ser du at han legger seg ned. Det er jo ikke fordi han er sløv (!),
men det er jo fordi han vil avgårde, og man ser at det rykker i ham. Han viser
jo ingen hotbeteende her, og det å ta seg fram… Det er jo full sprut rett inn,
det har de gjort begge to, og det synes jeg er kjempefint! Dere skal vite det at
dette er unge hunder, og det er en lang avstand. Nå gjør jo vi mange slike
tester, og jeg kan fortelle dere at det er mange hunder som reagerer. De våger
altså ikke. De er litt usikkre når de kommer frem. Men her var det ikke noe å
snakke om, det er rett inn.

Så får han med seg bitepølsa, og så tenker han "Yes! Den var min!", og så
springer han ned. Så i sitt samarbeid med figuranten, så er han jo aktiv når hun
er aktiv, og det er full fart opp, ikke sant. De vil jo gjerne være med (Tempo og Calle), men de oppfordrer jo
ikke selv, men så fort figuranten sier "kom nå!" så er de jo med.

Ser vi på dette med overallen, så har han en liten tidsfordrøyning, huker
seg først, og så er han framme. Veldig bra det også. han har ingen hotbeteende
her, han løser det helt på egen hånd. Når du så skal passere forbi det her, når
vi ser på hans kvarstående redsel, så er det ikke noe igjen. Derimot så har han
en liten gjenblivende interesse, han snuser litt mot den.

Når vi kommer opp til skrammelet, så er det første han gjør også å huke
seg ned, og så blir han litt lang for å sjekke det her. Det løser han også selv.
Her har han ingen gjenstående interesse eller gjenstående redsel. Dette er ikke
noen redde hunder.

Ser vi på spøkelsene, så står det her i protokollen, for vi har jo bare
visse kryss å sette, og det er at han viser et flertall av hotbeteende, men nå
merket jo du det på din hund, at han ikke var spesielt sint, men at det handler
om litt andre ting.

Han låser veldig på det høyre spøkelse, og han er jo litt å titter sånn
her, så han havner på at han får lange avbrudd, og det får han fordi han er mer
fokusert på det ene spøkelse. Han er i hovedsak rundt deg, og har noen
reguleringer og rygger inn og setter seg hos deg også. Så når vi slipper ham, så
er han jo veldig kjapp på det her, og springer forbi. Grunnen til at du må gå
litt frem mot figuranten er at man alikevel skal konstatere. For visse hunder
kan kamfulere, men han er jo ferdig med det her. Så er det kontakten med
figurantene etterpå, og når de tar kontakt så er det helt greit.

Etterpå er lekelysten like fin som da vi
startet, og det samme med gripande. På skuddet havner han på en 2′er, og det er
jo fordi han slipper, og det her har jo ingenting med skuddredsel å gjøre, mens
det har noe å gjøre med hans temperament som spøker.

Comments