Innlegg i August, 2004
August 31, 2004 at 10:06 · Filed under Alle innlegg
Lurer litt på om Tempo fortsatt er i den fasen jeg mente han var i her for et par uker side. Da var han livredd åpne vinduer og satt ved sengekanten min og peste på kveldene. Det har riktignok gitt seg, men han virker litt “off” av og til, men på den andre siden ikke. I dag gikk han jo et rasende spor, bokstevelig talt. Hadde problemer med å samle nok konsentrasjon til å gå sporet på vanskelige steder, men gikk fri ved fot som en gud. Dekken var bra også, så det er rart hvordan ting bare ikke helt henger sammen av og til.
Ellers har det jo ikke skjedd mye med dyret de siste dagene. Jeg er på skolen hele dagen, så da er jo Gullet hjemme alene, noe som går smertefritt. Alle sko og ting som ligger fremme ligger på nøyaktig samme plass når jeg kommer hjem som når jeg dro. Veldig kjekt. Husker hvordan det var med Ludvig. Da måtte alt gjemmes i skuffer og skap for ikke å bli fortært av en kleptoman av en hund.
August 29, 2004 at 10:04 · Filed under Alle innlegg, Brukshund, Lydighet
I går var vi på trening med NRH igjen etter at jeg har vært litt opptatt de siste to ukene. Tempo fikk for første gang prøve å rundere i helt utråkket terreng, som nummer 1. Det funket ikke, rett og slett. Han var hellig over bevist om at der kunne det ikke være mange, siden det ikke var noe fert der. Ikke noe med det, en liten puddel hadde luktet Janca som var høyløpsk, og han fant ut at han skulle rundere sammen med Tempo ;o) Tempo ble faktisk ikke så veldig fortyrret av den lille sorte, men litt irriterende var det jo for oss andre at han var der. Det var andre ting som gjorde det vanskeligere for Tempo enn det måtte være også. Litt klønete plassering av figurant bl.a. gjorde at den måtte flyttes, men da fant han og meldte, selv om Lille Puddel stod rett ved meg. D.v.s. jeg sugde tak i Tempo, snudde han rundt og sa “vis” før han fikk tid til å tenke seg noe særlig om. Skal ikke hilses når man skal melde ;o)
Det bla bare ett slag til, og da fikk jeg fig, til å lage en lyd, for han var fortsstt over bevis om at det ikke var noen der. Han løp ut, meldte, hilste på Puddel som var der ute, og kom så inn med bittet. Veldig fornøyd med den, så da ga jeg meg der.
Lille Puddel ble så satt i arresten sammen med Tempo i bilen min og vi trente videre. Lille Puddel syntes ikke noe særlig om å bli frarøvet muligheten til å få seg en nummer med Janca og pep og ville ut etter henne.
Da vi var ferdige med å trene fikk Lille Puddel et provisorisk halsbånd (løkka på et kobbel) og fikk sitte ute på fanget sammen med oss mens vi ventet på et par som var ute og gikk spor. Vi funderte på hvem det var lurest å ringe, Falken eller politiet, eller om man bare skulle reise ned på et veterinærkontor og scanne chippen og ordne det selv. Mens vi satt der kom plutselig en bil jeg dro kjensel på og ut kom Margrete. “VICTOR!!!!!” Stakkars Margrete hadde gått tur på andre siden av Østernvann enn der vi hadde vært da Victor plutselig hadde stukket av. Han hadde vært borte i en 2-3 timer da Margrete fant oss, så lettelses var enorm da hun skjønte at vi hadde fått fatt i utysket ;o) Victor er nemlig ikke Margrete sin hund heller, men datteren til Kristin sin hund. Det sier seg jo selv at det var mer enn middels viktig å få ham hjem uten en skramme.
Etter alt dette så trente vi fellesdekk. Tempo var umulig å få kontakt med, antakelig fordi Janca hadde avgitt noen fantastiske lukteflekker i nærheten, men han la seg fint da jeg ba ham om det. Han lå helt flott til det hadde gått litt over ett minutt, for jeg klarte jo selvfølgelig ikke å gi meg i tide i dag heller. Han reiste seg plutselig, men la seg igjen da jeg ba ham om det, men da tror jeg han traff en stein eller noe, for da ville han ikke legge seg på samme sted igjen.Uansett.. teit ble det, selv om jeg fikk han til å ligge en liten stund til. Må bare trene mer på det, og forsøke å banke inn i hodet at han ikke kan ligge lenger, selv om jeg er bortom og gir godbiter og dobbeltkommandoer i hytt og pine. Usj… sitter med en dårlig følelse etter gårsdagen, altå… Det er jo mulig at det var løpetispe som gjorde at han reiste seg på en slik utforutsigbar måte (det så ut som om han la så godt…), men det spiller jo ingen rolle så lenge jeg egetnlig visste at han lå på overtid. Pokker altså! Når skal jeg lære dette her?
August 16, 2004 at 10:04 · Filed under Alle innlegg, Brukshund, Lydighet
Trente lydighet i dag, med fokus på dekk og bli liggende. Problemet ser ut til å være avstanden fra meg, og ikke tiden. Han kan ikke ligge så lenge heller, men avstanden virker som et større problem. Han er rett og slett redd for at jeg skal gå fra ham. Gikk på noen brølere igjen i dag, og fokuserte mye på å rette opp noe av inntrykket ;o)
Det gikk veldig bra, og han slappet bedre og bedre av, helt til jeg igjen strakk det litt for langt. Da satte han seg opp. Kjørte noen få repetisjoner til, og ga meg der. Jeg skjønner ikke hvorfor jeg ikke klarer å bare ha is i magen. Jeg har jo noe tilsvarende en evighet på meg til å få ham til å ligge der, så jeg skjønner ikke hvorfor jeg stresser med det. Det er nå i alle fall nok en gang bare å innrømme nederlaget som hundetrener.
Resten av treningen gikk bedre da. Jeg må jobbe litt med måten jeg går på, for han går mye bedre når jeg bare går rett frem uten å se på ham. Han setter seg også rettere da. Gikk ellers fint på fot, med vendinger.
Trente også litt mer på fremadsending. Gikk tilbake der, for han tror kjeglene er de ahn skal bort til ;o) Kom fort over det da, og sprang fint mot frisbien som lå å ventet der fremme.
Trente også litt avstandskommandoer. Har ikke bruk for det i brukslydigheten, men siden han nå en gang har lært det, så er det jo greit å holde det ved like. Han har en tendens til å ta et skritt frem ved “stå”, men ellers ser det ut til å komme seg der. Skjønner til og med at han skal sitte opp, selv om jeg er et stykke unne. Problemet her var nå at jeg ikke kunne gå så langt unna, for da fulgte han jo etter meg :o(
Samme problemet var jo på stå under innkalling. Kom ikke langt nok unna til å få en stå som egentlig lignet noe. Vil ikke at han skal forbinde det å stå, med å stanse helt nær meg.
Det baller jo på seg med følgefeil når man klarer å ødelegge “bli”, men løse det skal vi nok. Han ble jo mye mere avslappet bare på den runden i dag. Alikevel er det jo et nederlag av dimensjoner. Var jo så godt i gang, og tok det pent, men fort gjort var det gitt! Får vel huske å ta med noen godbiter på tur og dekke han her og der, og hjemme også. Må som sagt bare huske det… :oP
Next entries »