Innlegg i Juni, 2004
Juni 22, 2004 at 6:15 · Filed under Alle innlegg, Brukshund, Lydighet
I dag var det apellkonkurranse som jeg hadde fått i stand for de som trengte det i NRH. Jeg skulle dukke opp og være forstyrrende element med Tempo, noe han klarte strålende! Hylte og bar seg! Før på dagen så har vi vært både på bever”jakt” med kameraet (selvsagt uten av beveren viste i løpet av de 3 timene vi satt der og ventet) , og rukket noen runder med meldingstrening oppe på jobben til sambo (som gikk veldig bra!). Han burde jo da vært rolig som bare det, men siden vi var i nærheten av sjøen, så ble det hyl og skri fordi han ikke fikk lov til å løpe ned og bade. Ja, og så var det hunder der som han ikke fik hilse på, og det er jo ikke bra det heller! Vel, folk klarte seg sånn nogenlunde, og da alle var ferdig, så lurte de på om ikke jeg vile gjøre et forsøk. Njao….? Jeg kunne jo bare glemme fellesdekken, for han har jo faktisk aldri ligget i 5 minutter, ennå mindre sammen med andre hunder, og med forstyrrelser! Fri ved fot har han jo bare så vidt begynt å få teken på, så der hadde jeg ikke store forhåpninger. Apporten og innkallingen derimot var jeg rimelig trygg på at han skulle klare, vel, var litt usikker på om han kom til å like den bært-bært’en (sånn tut med ballong på som lager bærtelyd) som var den ene av to apportgjenstander. Det ble i alle fall til at jeg forsøkte meg på alt unntatt fellesdekken. Han begynte så dårlig som det går an. Tre hunder stod rundt, og han var TOTALT ute av fokus. Han klarer så vidt å komme inn på plass, og når vi får klarsignal, så styrter han bort til Hjalte. En svensk-dansk gårdshund, som ikke akkurat er vennlig innstillt overfor slike ufine besøk i tide og utide. Tempo fikk seg en skikkelig styver fra der nede (han er jo ikke så stor i kroppen, Hjalte;o) og kom slukøret tilbake til meg med busta til værs. Etter at Hjalte hadde jekket ham ned omtrent tjue hakk, så gikk det jo bedre. Han gikk i alle fall ikke bort til noen flere hunder (så sånn sett så synes jeg det var en glimrende erfaring for ham!), men herregud som han vinglet! Han gikk på plass bare når han hadde Hjalte innen synsvidde, men ellers soste han rundt opptil flere meter fra meg. He he Kom å satte seg korrekt på plass etter hver runde da ;o) Vi fikk så god hjelp vi kunne, siden dommeren så at han var på gli etter hvert, men det er jo begrenset hvor mange sjanser man får på noe slikt da. Vi strøk på den! Han har jo aldri gjort det før, selv ikke med andre hunder til stede (vel… ikke på den måten i alle fall), så sånn sett så ble jeg positivt overrasket, men jeg tror jeg kan takk Hjalte for det ;o)
Apporten er han jo veldig glad i, selv om den bært-bært’en var grusom å plukke opp. Jeg har jo akkurat vennt han til metallapport, så det var jo ikke så rart. Han slapp den et par ganger, men plukket den opp igjen og kom fint på plass til slutt. Andre apportgjenstand var en sandal. Skulle jo tro at den var litt enklere, men den slapp han rett ved føttene min (oi! Så overraskende! Her har vi jo ikke vært før!). Ga en dobbeltkommando her og da plukket han den. Så vi stod på den! Er jo ikke konkurranse dette, så poenget er jo at hunden skal kunne apportere, trenger ikke ha 10 i stil! Innkallingen var greit, ga en dobbeltkommando der også, for han holdt på å snuse på noe, og skulle sikkert til å tisse, så da måtte jeg si det litt høyere, og da kom han som et skudd, flinke gutten.
Litt morsomt, ikke nervøs, det rakk jeg jo ikke å bli, vel, litt for fri ved fot, men bestemte meg for bare å drite i det og bare gå etter anvisningene, og la han gå å sose som han ville. Kan ikke gå å hyle til ham eller late som om jeg har belønning heller, for da stryker de jo også, så da så ;o) Nei.. må nok trene mer lydighet ja!
Juni 19, 2004 at 6:15 · Filed under Alle innlegg, Brukshund, Rundering
Droppet NRH-treningen i dag for ikke å ta sjansen med beinet til Tempo. Dro heller opp i skogen sammen med Therese for å begynne å trene meldingen på nytt igjen. Vel, helt på nytt blir det jo feil å si at jeg gjør, for egentlig er det bare å trene på ett ledd til, som er påvisningen. Det hele bunner i baklengskjeding av meldingen. Han kan løpe ut og hente bittet, han heter der fint, men problemet er at han slipper det når han kommer inn til meg. Jeg overså dette i begynnelsen, og da utviklet det seg. Da trente jeg forsåvidt baklengskjeding, men jeg droppet påvisningen. Altså, jeg begynte ikke å trene med påvisninen. Jeg begynte å trene på det som en vanlig apport, og bare smellte på påvisningen etterpå. Det jeg kommer til å gjøre nå er å trene vanlig apport på apellbanen, og i skogen, når jeg er der, samt at jeg skal trene på at han skal gripe etter bittet for å få lov til å løpe direkte ut til figurant for å leke. En kombinasjon med å komme korrekt på plass og at han må holde bittet for å få lov til å påvise, gjør forhåpentligvis susen.
I dag dro vi alle tre altså opp i skogen for å gjøre et forsøk. Therese stillte som fig, og jeg stillt opp Tempo som vanlig. Han var allerede i fyr og flemme, for han kjennte igjen løsbittet og stod å bjeffet meg opp i trynet i motrent 5 minutter og maste om å få komme i gang. Vel, nok om det. Gutten satt som på nåler og det tok noen sekunder før han tok bittet og fikk “Vis!”. Det gikk litt bedre etter hvert, men jeg må nok holde meg her en stund før han helt kobler. Det største fremgangstegnet var at han hoppet etter bittet mens Therese var på vei ut, men da fikk han selvfølgelig ikke lov til å ta det. Her må man sitte på plass ja! Vi ga oss før han ble for sliten. Gutten har jo ikke akkurat stålkondis etter å ha vært i ro i 1 1/2 måned, så det var å passe på at det forble en positiv opplevelse. Han syntes det var så morsomt at han gjorde alle mulige krumspring for ikke å måtte hoppe inn i bilen igjen. En smule understimulert er nok gutten tror jeg. Bra at han syntes det var moro i alle fall ;o)
Hvis du vil lese mere om baklengskjeding av melding, så kan du lese denne artikkelen.
har jo vridd hodet mitt angående denne meldingen, og jeg skjønner jo at jeg gjorde en grov tabbe da jeg overså at han slapp den første gangen, og alle gangene etter det. Alikevel så sitter jeg med en følelse av at det må være noe mer som går galt. Altså noe mer som jeg har oversett i treningen. Jeg tror at å “poengtere” overfor ham at å holde bittet kobles til å holde bittet, kan være en nøkkel der. Det høres veldig banalt ut når jeg skriver det. Selvfølgelig er det vesentlig at hunden oppfatter figuranten som belønningen for hele meldingen! Det er alikevel ikke slik de aller fleste trener. De fleste trener, slik jeg har sett det, slik som jeg har gjort. De trener apporten, får den sånn nogenlunde (det at hunden sitter pinnerett er ikke så nøye, at hunden ikke slipper bittet derimot, det er nøye), så trener de noen ganger med person som holder bittet, og så setter de det ut i runderingen, og smeller på påvisningen når det går bra en dag. Snakket med ei som var på kurs forleden, og hun sa at absolutt alle på laget hennes hadde dette problemet med at hunden slipper når den kommer inn til fører. Jeg trener sammen med flere som har knallapportører på apellbanen, men i skogen så funker det bare ikke. Så lenge man har åpen melding, så fungerer det, så fort man setter det ut i søket, ja, da går det dritt. Konklusjon: Man har ikke trent godt nok? Men når vet man at man har trent godt nok da? Når alt har fungert glimrende i en uke, en måned, flere måneder?
Selv så vet jeg at jeg må trene mer på særlig innsittet i apporten, for det er der han har tendens til å slippe, selv på apellbanen. Det er greit. Men hva med de som har en hund som apporterer alt fra tungapporter til metall til hva det måtte være, og som stadig slipper i skogen? Ja, kan man si, situasjonsbestemt. Joda, men om åpne meldinger fungerer glimrende, hva da? Om man samtidig sier at læringsprinsipper er univereselle, da må det være noe mer enn bare innsitten som må skjerpes, tror jeg.
Det jeg håper, er at figurantsuget til Tempo, som er rimelig enormt, vil være en så stor forsterker, at det vil overgå alt, til og med det å bli sliten. Han søker jo i evigheter for å finne den teite fig’en, så dersom han må jobbe like hardt for å få dra på påvisning (dvs. knipe tenna sammen), så har jeg godt hå om at dette faktisk kan være det som får han til å holde helt inn.
Time will show!
Juni 18, 2004 at 6:13 · Filed under Alle innlegg, Brukshund, Rundering
Var på trening for første gang på lenge i går og Tempo fikk endelig rundert litt igjen. Han fungerte ikke noe særlig og det kokte bra oppi toppen for ham der ;o) Greit nok, hadde egentlig ikke forventet noe annet. Forsøkte å begynne med passeringer, men siden han ikke løp rett ut, så ble det jo så som så med læringseffekten, tror jeg.
Hadde håpet at jeg hadde løst problemet med at han mister bittet, men det var feil. la det opp vanskelig med vilje for å kunne bare sette ham rett i bilen om det ikke gikk. Det gjorde det jo ikke, og da fikk han en stund å tenke på det i bilen. Gikk bra andre gangen. Da klarte han å konse nok til å holde bittet. Lurer fælt på hva jeg skal gjøre for å rette på dette, så om noen har noen gode idéer, så er det bare å si ifra.
Var veldig spent på hvordan beinet hans taklet treningen i går. Han var ikke stiv etter å ha sittet i bilen på vei hjem, noe som jo er en god ting, men han gikk ureint i dag tidlig. Litt av og på, men jeg er fortsatt litt bekymret og lurer på om jeg egentlig bare burde pensjonert ham fra runderingstrening i sommer. Litt kipt det også, siden jeg egentlig skal på kurs hos oppdretter neste uke, en hel uke.
Next entries »
